Strengt hemmelig – skuddene på Karl Marthinsen
Norsk dokumentarfilm fra 2010
en film av Benedicte M. Orvung
regi/forteller: Benedicte M. Orvung
Historien om den fryktede sjefen for statspolitiet i Norge under krigen, Karl A. Marthinsen, er blitt en uhyggelig sterk dokumentarfilm. Det er hans grandniese Benedicte M. Orvungsom forteller den. Filmen er usminket og Benedicte M. Orvunglegger kanskje mere vekt på å snakke om ugjerningene som ble begått, enn å forsøke og lage et positivt portrett av sin grandonkel. Her får vi rullet opp hans direkte ansvar for deportasjonen av 524 jøder fra Norge til utryddelsesleieren Ausschwitz. De få snuttene av dokumentarfilm vi ser herfra vil kanskje bli i sterkeste laget for mange. Sterke er også skildringene av tortur i Norge under krigen – både fra statspolitiets side og Gestapo. Når du ser skruer og tvinger dreies rundt må du nesten slå blikket ned. Slike uhyrligheter kan da ikke finne sted?
Benedicte M. Orvung legger lite i mellom når det gjelder skildringene av de uhyrlighetene hennes nære slektning var ansvarlig for. Hun vil ikke skjule at han var dyktig og pliktoppfyllende i det arbeidet han var satt til. Men hun vil heller ikke legge lokk på ugjerningene og konsekvensene av dem.
Benedicte M. Orvung har gjort effektive klipp mellom intervjuene av sin egen slekt, folk i Mehamn, nære medarbeidere av Marthinsen i statspolitiet og motstandsfolk. Gunnar Sønsteby medvirker i filmen og viser hvordan han etterhvert ble en ekspert på å forfalske underskriften til Marthinsen. Journalist Kjell Fjørtoft og historiker Berit Nøkleby binder det sammen i en slags ramme.
Marthinsen ble tatt av dage av Milorg etter direkte ordre fra Milorg-sjefen Jens Chr. Hauge da man anså at han kunne innebære en direkte fare for borgerkrig i Norge når tyskernes militære kamp brøt sammen. Han ble sett på som beinhard, dyktig og besluttsom og var ikke en mann som ville gi seg. Informasjon som motstandsbevegelsen fikk tak i viste at han forberedte fortsatt kamp i Norge hvis tyskerne ga seg med den kontroll han allerede hadde over NS-hirden og de øvrige kamporganisasjonene til NS.
Benedicte Torvund følger hans livshistorie og gjør også sveip innom familiens oppvekststed Mehamn i Finmark. Hun undrer seg hvorfor eksistensen av Karl A. Marthinsen ble holdt hemmelig for henne og de som vokste opp etter krigen. ‘Alle familier har sine hemmeligheter, dette er vår’, sier hun. Hun kom tilfeldigvis over eksistensen av sin grandonkel under filmstudier i Sverige på 1990-tallet.
Det er en film med to klart stkilte historier. Den ene dreier seg om den effektive og hensynløse Karl A. Marthinsen. Den andre er en personlig fortelling som vil ha store fellestrekk med mange familier i Norge. Nasjonal Samling hadde innpå 50 000 medlemmer på sitt høyeste og i 1942 anslo den norske regjeringen i London at hvis det kom til åpen konfrontasjon ville innpå halvparten av den norske befolkningen støtte NS og tyskerne. Bare alle historiene om brakkebaronene viser at det var altfor mange som red to hester i Norge under krigen.
Filmen er blitt en usminket historie som på ingen måte rettferdiggjør de som sto på ‘den andre siden’. Snarere graver den fram materiale fra krigens dager på nytt og den stiller de spørsmålene altfor mange familier i Norge har måttet leve med etter 1945: fortielsen, benektelsen og skammen som følge av familiemedlemmers svik.
