Surrealisme i Norge

Stenersenmuseet 5.2. – 2.5.2010 
God natt da du…Surrealisme i norsk kunst 1930-2010 – arbeider av Arne Ekeland, Erik Harry Johannessen, Olav Strømme, Kai Fjell, Karen Holtsmark, Bjarne Rise, Håkon Arnestad Bjærke, Anna-Eva Bergman, Jakob Weidemann, Ulf Nilsen, Zdenka Rusova, Jon Gundersen, Jan Groth, Håkon Bleken, Knut Rose, Bjørn Carlsen, Ole Jørgen Ness, Bjørn Ransve, Kjell Erik Killi Olsen, Marianne Heske, Bjarne Melgaard, Hege Nyborg, Jeannette Christensen, Knut Åsdam, Bjørn Båsen

Surrealismen har hatt en beskjeden plass i den norske kunstverden. Likevel har vi ikke vært helt upåvirket av de kontinentale strømningene. En rekke norske kunstnere sto fram på 1930-tallet med surrealistiske verk og med et surrealistisk kunstsyn, blandt dem i første rekke Arne Ekeland, Erik Harry Johannessen, Olav Strømme, Kai Fjell, Karen Holtsmark ogBjarne Ris. Påvirkningen fra surrealismen som uttrykk har holdt seg levende til den dag i dag, men i dag savner den surrealismens brennende politiske engasjement som vi så på 30-tallet.

Surrealismen er knyttet til dikteren og teoretikeren André Breton og hans manifest. Han tok til orde for å revolusjonere kunsten og samlet rundt seg en krets som bl.a. besto av Max Ernst, Pablo Picasso, Marcel Duchamp, Salvatore Dali og Joan Miró, med andre ord noen av de mest betydningsfulle navnene på 1900-tallet. De så på kunsten som politisk. Den skulle forandre menneskene og samfunnet. For noen av dem, som eksempelvis Picasso, ga dette seg uttrykk i direkte politisk engasjement, jfr. Guernica-bildet. Et brudd mot borgerskapets konvensjoner var essensielt, her skulle fokus vekk fra ‘det indre sinn’ og over i et mer drømmende og spennende bilde.

Seksualitet og kvinnens frigjøring sto sentralt i dette.

Bevegelsen oppsto i Paris på 1920-tallet og bredte seg i avantgarde-kretser over hele Europa. I Norge slo den for alvor gjennom på 1930-tallet. Flere av de norske surrealistene ble ledende kunstnere her hjemme. Som i kretsen rundt Breton var også det norske miljøet av surrealister sterkt politisk engasjert. Arne Ekeland var medlem av Norges Kommunistiske Parti og Karen Holtsmark arbeidet i avisa Klassekampen helt fram til de siste årene av sitt liv. På 30-tallet orienterte de seg i retning av Mot Dag-miljøet og sto således i opposisjon mot Martin Tranmæl-retningens mer pragmatiske og sosial-realistiske orienterte kunstsyn. Det norske miljøet av surrealister orienterte seg også i retning av andre uttrykk, som kubisme og tysk ekspresjonisme.

Likevel kan vi si at surrealisme som uttrykk har holdt seg levende i det norske kunstmiljøet til den dag i dag. Det ser vi på hvordan ledende norske samtidskunstnere er representerte på denne utstillingen. Her finner vi navn som Ole Jørgen Ness, Kjell Erik Killi Olsen og aktuelle Bjarne Melgaard. Det er interessant å se hvordan forbindelseslinjene mellom 30-tallets surrealister og dagens kunstnere er. Om ikke det norske surrealist-miljøet på 30-tallet sto for banebrytende og revolusjonerende gjennombrudd i den norske kunstverdenen, representerte det likevel en viktig impuls som kom til å leve videre til den dag i dag.

Dette er en rik og mangfoldig utstilling. Det er ikke bare ensidige malerier du vil finne her. Også andre uttrykksformer er rikelig representert, som tegning og skulptur i ulike variasjoner.