Historien om Anna Karenina, levende fortalt av Leo Tolstoj på midten av siste halvdel av 1800-tallet, er en av verdenslitteraturens mest leste og elskede romaner. Historien har blitt tolket i mange forskjellige retninger. Kan vi sammenligne Anna Karenina med Ibsens Nora, eller var Tolstoj sitt motiv å advare mot skilsmisse og heller fremme lojalitet og ydmykhet til familielivet. I balletten brukes ikke ord, så når Den Norske Opera og Ballett setter opp Anna Karenina i koreograf Christian Spuck sitt kraftfulle koreografiske bilde, så kan vi tolke historien på nytt. Forestillingen er en co-produksjon mellom Ballett Zürich og Nasjonalballetten, og til musikk av blant annet Witold Lutoslawski og Sergej Rakhmaninov, og med Håvard Gimse ved pianoet, er rammebetingelsene av ypperste klasse.
Den Norske Opera & Ballett 4.3.2016 Sergej Rakhmaninov, Witold Lutoslawski, Sulkhan Tsintsadze, Josef Bardanashvili: Anna Karenina (etter Tolstoj), Nasjonalballetten, Håvard Gimse – klaver, Ingebjørg Kosmo – mezzosopran, Operaorkesteret, kor.: Christian Spuck, dirigent: Paul Connelly
Nasjonalballetten har for tiden en solist i verdensklasse. Eugenie Skilnand har i den siste tiden blitt tildelt en rekke tittelroller, som hun har traktert på beste vis. Denne gangen overgår Skilnand seg selv. Med fantastisk innlevelse, bevegelser som smelter som smør og med en tilstedeværelse vi kan misunne henne. Det er presisjon i alle ledd, og prestasjonen forsterker seg fra første til andre akt. Sammen med Douwe Dekkers sin tolkning av rollen som Vronskij, slår denne oppsetningen gnister. Siden Douwe Dekkers kom til Nasjonalballetten i 2011 har han ikke fått de mest krevende roller. Dette blir på mange måter hans debut i en stor og kompleks rolle, og Dekkers imponerer kolossalt. Dirk Weyerhausen nevnes også da han gjør en av sine beste rolletolkninger på lang tid.
Et artig og virkningsfullt element i forestillingen er Ingebjørg Kosmo. Uten å si for mye, er hun et viktig bidrag til historiefortellingen, med sin gradvise tilnærming til Anna Karenina. Kosmo sin stemme bærer naturligvis svært godt. Emma Ryott sine kostymer må nevnes særskilt, og pryder både danserne, i utstillingsmontre i foajeen og i forestillingsprogrammet. En forestillings som varmer oss i den kalde (russiske) våren.
