Premiere Den Norske Opera 16.3.2002 Pärt/Webern/ Reich/ Ives/de Roo: WHEREABOUTS UNKNOWN (for første gang i Norge), S´ posin´/ Sininen Huvimaja/ Nana a luisito/ 66 Seconds got together/Auf wiederseh´n/ Sweetheart/ SH-boom: SH-BOOM (for første gang i Norge), Bizet: SYMFONI IN C, kor.: Jiri Kylian, Paul Lightfoot, George Balanchine
For et par år siden klarte Dinna Bjørn å få en avtale med den verdenskjente tsjekkiske koreokrafen Jiri Kylian – som i mange år har ledet Netherlands Dans Theater – å få tre av hans verk til Oslo. Nå presenteres nok et av hans koreografiske arbeider. Dette er fra 1993 og har fått strålende omtale.
De som kjenner Kylians arbeider har virkelig noe å glede seg til. Verket ble skapt etter hans Australia-tur og har spor av aboriginenes danse-ritualer. Verket åpner suggerende med nesten mørklagt scene med en danser i myke glidende bevegelser over scenen til musikk av Arvo Pärt.
Senere følger en strøm av dansere som veksler melloim myke, glidende bevegelseskombinasjoner og partier med raske repeterende trinn. Nydelig synkronisert musikalsk.
Tilsammen 18 kvinner danner en gripende enhet i dette vekslende uttrykket hvor alle bruker rituelle masker. Dette avløses av flere partier hvor blant annet Ingrid Lorentzen og Richard Suttie utfører en pas-de-deux som er en visuell nytelse med sitt gjennnomførte uttrykk, kompliserte og overraskende koreografi og en sikkerhet i hver lille detalj.
Det samme kan sies om Alexandra Santana ogChristopher Kettner. De andre danserne er også topp trimmet i sine ulike partier. Det er tydelig at Kylian har vært en inspirasjon for de medvirkende. Et spennende og utfordrende verk hvor musikken er en inkorporert del av helheten.
Engelske Paul Lightfoot presenterte også et av sine verk for Nasjonalballetten for et par år siden. Han har vært danser ved Netherlands Dans Theater og koreograf de siste årene. SH-BOOMble første gang oppført i 1994.
Dette verket er preget av humor, oppfinnsomhet og energisk danseglede hvor rekken av solister til kvikke, kjente populærmelodier fra 40/50-tallet gir det musikalske drivet. Det er spennende lyssetting og opplevelse å se danserne så sikre og ledige i sitt uttrykk. Topp-prestasjoner som høstet stormende applaus.
Kveldens klassiske innslag var George Balanchine‘s Symfoni in C. Han er en sann mester i det klassiske visuelt vakre med sine skiftende formasjonsgrupperinger. Verket hadde urpremiere i 1947 og har vært danset i Oslo siden 1967.
Verket består av fire satser med uhyre krevende og vakre pas-de-deux’er av Line Alsaker og Edward Liang, senere Ingrid Lorentzen og Richard Suttie og Alexandra Santana og Christopher Kettner. Også i dette verket var det tydelig at presisjon, samstemthet og uttrykk var godt innarbeidet slik at koreografien kom til sin rett.
Dette blir Dinna Bjørns siste premiere for Nasjonalballetten og viser hvilket spenn den nå behersker. Det er en glede å oppleve en slik gjennomført forestilling – et løft, ren spirituell nytelse!
Både Kylian og Lightfoot var til stede på premieren og tok imot begeistret appplaus og trampeklappe.
