foto: Erik Berg
Den Norske Opera & Ballett Bjørvika 28.1.2012 Giselle, Nasjonalballetten, Koreografi: Jean Coralli og Jules Perrot, Iscenesetter: Cynthia Harvey
Det skjer mye fra et år til et annet, av og til forsvinner tiden og begivenhetene raser forbi, men for Giselle har tiden stått stille i Nasjonalballetten siden sist vi anmeldte den i 2009. Den gang da kritiserte vi Nasjonalballetten for at bredden i Nasjonalballetten ikke var god nok for å takle en slik produksjon.
Innvendingene har vi også i år. På premieren danset Yolanda Correarollen som Giselle. Imponerende renskåret, teknisk veldig godt, men troverdigheten skorter det på. Giselle danset seg til døde, men uten at vi la merke til det. Da er det noe feil med oppbygningen av dramaet, og i denne oppsetningen kan vi ikke skylde på hovedrolleinnehaveren. Det er det øvrige ensemblet som ikke våger å tro på egne ferdigheter.
Yoel Carreño sin Albrecht blir altfor sukkersøt og lite troverdig, men med et hederlig unntak da han går mot graven i andre akt. Da gir han sitt hjerte, men det er litt sent fordi forelskelsen har vi ikke trodd på. Kaloyan Boyadjiev klarer seg imidlertid godt og er den eneste vi kan gi godkjent. Orkesteret, med Terje Boye Hansen ved taktstokken, gir i alle fall forestillingen et løft med Adolphe Adam sin storslåtte musikk.
Måtte den nye ballettsjefen bygge i bredden, for vi kan ikke tillate oss en gjentakelse i 2015.
