Sesongpremiere 12.5.2007 Den Norske Opera Svanesjøen, Koreografi: Anna-Marie Holmes etter Marius Petipa og Lev Ivanov, Nasjonalballetten
Svanesjøen regnes for å være den mest kjente klassiske balletten. Den hadde urpremiere på Bolsjoi i Moskva i 1877 og den var for krevende og komplisert for datidens publikum både musikalsk og koreografisk, ikke minst de krevende dansepartiene for Odette/Odile-rollen. Først i 1895 kom den opp igjen i St. Petersburg og da med koreografen Marius Petipa ansvarlig for 1. og 3. akt og Lev Ivanov for de såkalte ‘hvite’ aktene, 2. og 4. akt. Og da ble det en suksess og har siden vært det rundt på verdens scener.
Siden har verdens mest kjente koreografer med basis i dette gjort sine egne tolkninger med ulik avslutning, både fra det tragiske til det lykkelige. Blant dem finner vi Nurejev og den spesielle versjonen til Mats Ek forCullbergballetten for noen år siden. Fortsatt skapes nye versjoner.
Balletten ble første gang vist ved Den Norske Opera i 1967 og denne versjonen med bearbeidelse av Anna-Marie Holmes er fra 1997. Den har vært meget populær blant publikum.
Forestillingen begynner med at landsbyens folk feirer prins Siegfrieds 21-års fødselsdag med fest, dans og narrestreker. Så kommer dronningen og minner han om at nå må han finne seg en hustru og overrekker ham også en bue. Prinsen flykter da på jakt til skogs og ser den vidunderlig skjønne Odette ved en sjø. Han blir umiddelbart dypt betatt og hun forteller at hun er forvandlet av trollmannen Rothbart til svane og kun en som lover henne kjærlighet og troskap kan bryte trolldommen. På ballet dagen etter blir han presentert for en rekke prinsesser men er ikke interessert. Først da en ukjent mann dukker opp i følge med en kvinne med Odettes utseende blir han betatt og velger henne.
Kvartetten som har ansvaret for nyoppsetningen har tydeligvis jobbet aktivt. Det er blitt en gjennomarbeidet, leken og danseglad forestilling i festpartiene og scenene ved Svanesjøen er en en nytelse i presisjon og skjønnhet med fintrimmet spenst og strekk.
Maiko Nishino i den uhyre krevende Odette/Odile-rollen viser som Odette en varhet og en uvanlig gjennomført sky fremstilling av den skremte svanen. I møtet med prins Siegfried – Richard Suttie – åpner hun forsiktig for hans tilnærmelser. Samspillet dem i mellom er så finnyansert som du sjelden ser. De kompliserte dansepartiene og ikke minst løftene er gjennomført med en slik presisjon at du nesten ikke tror det er mulig. Vakkert og rørende!
Som den sorte svanen viser Maiko Nishino at hun har både tremperamentet, kraften og evnen til å forføre. Samdansen med Suttieer praktfull.
Gakuro Matsui som hoffnarren har en rekke kompliserte sprang og hopp som er så luftige og spenstige at han blir hengende i luften. Han har en utstråling og lekenhet som fryder i første akt.
Forestillingen var preget av at alle de forskjellige dansepartiene er utført med temperament og danseglede og viser at kompaniet som helhet er i stormform. Det er tre par som skal skifte på de to hovedrollene.
