Sesongpremiere Den Norske Opera 13.9.2003 Tsjaikovskij: Svanesjøen, Koreografi: Marius Petipa/Lev Ivanov/Konstantin Sergejev/Anna-Maria Holmes,med: Ingrid Lorentsen, Dirk Weyershausen, Ole Willy Falkhaugen, Marek Jez, Mariusz Malecki, Jeanette Hansson

Sesongpremiere for Svanesjøen som første gang ble vist i denne produksjonen i 1997 – og hvilken forestilling! Det var en fest fra ende til annen, med små modifikasjoner.
Ensemblet viser allerede i første del av første akt en aktiv utadvendt energi som raskt får gjensvar i salen. Spesielt utmerker Marek Jez seg som hoffnarren med en sjelden letthet og sprelskhet i sine mange sprang og påfunn og leken jakt på de unge kvinnene. Dansene blir utført med presisjon og samstemthet.
Forestillingen introduserer den tyske danseren Dirk Weyershausen i rollen som prins Siegfried, som han umiddelbart formidler med sart følsomhet. Hans mor dronningen danses av Jeanette Hansson. Hun kommer til fødselsdagsfesten og overrekker et jaktvåpen men samtidig påpeker at det forventes og kreves av ham at han må finne seg en hustru.
Han blir presentert for en rekke kvinner men ingen fascinerer. Han drar på jakt og ved Svanesjøen ser han den fantastiske vakre svanekvinnen, danset av Ingrid Lorentzen. Det blir et sterkt følelsesmøte men trollmannen Rotbart legger sine ødeleggende planer.
Det har blitt en gjennomført forestilling hvor alle yter sitt til at denne historien blir fortalt med nerve og intensitet. Danserne er tydelig velrimmet og viser stor danseglede.
I de to “hvite” scenene ved Svanesjøen er det i begge scenene en gjennomført presisjon og visuell stadig skiftende ornamentikk som imponerer, kun med et par skjønnhetsfeil.
Det er så absolutt Ingrid Lorentzens kveld. Hun debuterer i rollen som Odette/Odile og har blant annet vært flere uker i London for å lære inn rollen. Først danser hun den hvite svanen med en poetisk nerve og en stilsikkerhet i alle bevegelser, gjennomført i den minste detalj. Det er ren nytelse å se hennes beherskelse av sin kunst. Samdansen med Dirk Weyershausen er finstemt men kunne i enkelte partier vært sterkere følelsesbetont fra hans side.
Og så entrer hun scenen som den sorte svane og gjør stor furore med sin forførelseshet og lekende skjelmskhet og sin sikkerhet i sitt dansante uttrykk som gjør at man grøsser på ryggen så hårene reiser seg. Publikum gir øyeblikkelig stormende applaus.
Det er en fest å oppleve en slik danser og en slik forestilling. Så de som ikke har sett dette før og ikke bor i nærheten av Oslo, hiv dere på tog, buss og båt og nyt dette!