Nasjonalmuseet – Arkitektur 07.03.08-03.08.08
Arkitekt SVERRE FEHN: intuisjon – refleksjon – konstruksjon
Det som kalles Grosch-bygget har tildels vært omfattet av skandaler de siste årene. Der det ligger rett under de mektige murene til Akershus festning var det på 1990-tallet preget av forfall etter at Riksarkivet hadde flyttet ut. En endelig løsning for denne staselige bygningen ble det ikke før man fattet det endelig vedtak om opprustning til det som skulle bli det nye arkitekturmuseet. Det ble ikke bare pusset opp, en hel ny glasspaviljong ble lagt til på baksiden.
Det nye arkitektturmuseet ble åpnet i går. De kongelige høyheter og notabiliteter fra det offisielle Norge hadde en prøveoppvisning på det som skal skje i Bjørvika rett over påske. Det er Sverre Fehn som har stått for utformingen av det nye museet og den nye paviljongen i glass som ligger kledelig til på baksiden. Samtidig er åpningsutstillingen i sin helhet viet Sverre Fehn.
Det er ikke uten grunn. Han er uten tvil det mest kjente navnet blandt vår tids norske arkitekter. Han har etterlatt seg arbeider som de siste tiårene preger det nye Norge og så å si overalt finner man spor etter ham.
Det knyttes også viktige linjer bakover. Bygget som museet flytter inn i ble i 1828 tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch, og det var også Norges første store bygg i empire-stil. Grosch var vår nasjons viktigste arkitekt på 1800-tallet. Han kan uten tvil kalles ‘norsk arkitekturs far’ og har etterlatt seg mange bygg over hele landet, blant annet over 70 kirker. I Oslo sentrum står han ansvarlig for Børsen og Universitetet.
I mange år var Grosch-bygget tilholdssted for Norges Bank men så ble plassen for liten og de flyttet over gata på Bankplassen til det som i dag er Museet for samtidskunst før de igjen flyttet til nytt bygg rett nedover Bankplassen. Så ble det Riksarkiv før det i dag er blitt museum.
Sverre Fehn har dermed etterlatt seg to viktige monumentalbygg i Oslo sentrum når han nå er i sitt 84. år, dette museet og det nye prakfulle Gyldendalhuset som ble åpnet for knappe tre måneder siden (se også vår omtale av dette – Et staselig forlagshus). Som ung arkitekt fikk han i 1958 internasjonal oppmerksomhet for Norges paviljong til verdensutstillingen i Brussel. Han sto også for den nordiske paviljongen til biennalen i Venezia i 1962.
Foruten dette har han gjort over 60 større prosjekter gjennom sin tid. Det dreier seg om museumsbygg – Hedmarksmuseet, Norsk Bremuseum, Aukrustsenteret og Preus fotomuseum i Horten – men også private boliger og Domkirkeodden på Hamar. Alle disse arbeidene blir behørig presentert i form av modeller, tegninger og fotos på denne utstillingen. Dermed gir denne utstillingen ikke bare en bred presentasjon av Sverre Fehns arbeider, det er også en viktig og illustrerende oversikt over norsk arkitektur i dag.
Det største inntrykket dette museet gjorde var glasspaviljongen med det formelle navnet Ulltveit-Moe paviljongen. Det er en lys, åpen og tiltalende paviljong. Du blir umiddelbart slått av hvor vennlig og lun den virker. Dette vil utvilsomt bli det nye museets største trekkplaster, du kommer inn i et lyst rom som i seg selv er tiltalende og ønsker deg velkommen.
På denne utstillingen finner vi også bak en vegg et utvalg av mange av hans tegninger og skisser.
Dette er en viktig utstilling fordi den dokumenterer den betydelige posisjon Sverre Fehn har i dag gjennom sine arbeider som Norges fremste arkitekt. Det er fint at man også på denne måten knytter bånd tilbake til Grosch og 1800-tallet.
Nasjonalmuseet har lagt betydelige alen til sin betydning med dette nye museet. Det trenges for museet har ikke bare opplevd hyggelige ord i media de siste ukene. Men vi kan i hvert fall trøste oss med at nasjonen nå er beriket med et nytt praktbygg i et gammelt ærverdig hus som er pusset opp til vår tids standard. Et omfattende program er lagt opp for det nye museet, blant annet tilbud overfor skolene og barna.
Alt som kunne krype og gå av det offisielle Norge av notabiliteter med kongeparet i spissen, var til stede på det vi trygt kan kalle en øvelse før den kommende storbegivenhet om knappe fem uker. Neste er Bjørvika – og så venter vi på en avgjørelse om hva det blir med Tullinløkka og Nasjonalgalleriets framtidige tilværelse.
Men i mellomtiden kan vi trygt slå fast at norsk arkitektur har fått riktig storfine lokaler!
