Oslo Domkirke 24.4.2010 Berlioz: Te Deum Tuomas Katajala – tenor, Den Norske Operas barnekor, kor og orkester, Oslo Domkor, Oslo Domkirkes Ungdomskor, Oslo Domkirkes Guttekor, Trefoldighet Jentekor og Sølvguttene, dir.: John Fiore
Konsert i anledning gjenåpningen av Oslo Domkirke.
Siden 18. april i år har kirken holdt åpent hus med forskjellige aktiviteter. I dette programmet inngikk også en så praktfull førstegangs oppførelse i Norge av et sjeldent musikkverk, at konserten måtte avvikles i to omganger lørdag den 24. april, fordi kirken ble fylt til randen. Noe som da ble til en storslagen konsert kl. 18 og en tilsvarende storslagen ekstrakonsert kl. 20.
Det handlet om det mektige verket Te Deum (Deg, Gud) av den franske komponisten Hector Berlioz. Begivenheten ble også festet for ettertiden ved at NRK gjorde radioopptak og Nordisk Film gjorde opptak for DVD.
350 sangere og musikere deltok på denne framføringen i Oslo Domkirke, en tenorsolist, syv kor, orgel og operaens orkester.
Komponisten bak en rekke store verk er her på sitt mest krevende og monumentale, og det er grunnen til at dette verket sjelden framføres.
Hans Te Deum er også hans mektigste verk. Det er fransk grandeur i enhver betydning. Men Hector Berlioz (1803-1869) er ikke den eneste komponisten som har benyttet Te Deum som inspirasjon for egne verker. Både f. eks. Händel, Haydn og Verdi har arbeidet med det samme materialet. Te Deum laudamus (Deg, Gud, lovpriser vi) er kjent som Den ambrosianske lovsang, og har en sentral plass i kirkens historie.
Det sies at Berlioz’ verk ble til etter en mulig påvirkning fra et besøk i Russland på 1840-tallet hvor han opplevde klangen i et kirkerom gjennom bysantinsk korsang. Det er ikke bare et religiøst verk for kor, orgel og orkester, for det er også lagt inn dramatiske momenter som likner triumfmarsjer. Kanskje har dette noe å gjøre med hans ide om en symfonisk hyllest til Napoleon, der Te Deum skulle være den avsluttende delen? Som franskmann hentet han kanskje også inspirasjon fra militærets pompøse marsjer og fremmarsjer.
Mesterverket fra 1848-49 hadde sin aller første oppførelse i St.Eustache-kirken i Paris i 1855. Da ble det brukt 900 sangere og musikere. Selv om antallet sangere og musikere her hos oss var redusert til litt over en tredjedel av det antallet som deltok ved denne begivenheten, ble resultatet i Oslo Domkirke helt overveldende.
Berlioz så for seg at klangen i et stort korskirkerom skulle balanseres slik at orkesteret fikk en sentralt plass i “øst” og et stort pipeorgel i “vest”, som orkesterets motstykke. Den musikalske dialogen skulle da gå fra den ene siden av kirken til den andre, fra orkesteret til orgelet som fra “keiseren” til “paven”, der begge kunne demonstrere makt. Mellom disse to skulle da de blandete korene plasseres i henholdsvis “nord” og “sør”. Planen ble videre revidert da Berlioz la til et barnekor på inspirasjon fra St. Paul’s Cathedral i London. Dette ville til sammen skape et enda mektigere inntrykk og en særdeles stor klang. Det ble helt fantastisk! Oslo Domkirke kunne neppe få en mer storslått innvielse enn denne. Det er med en slik opplevelse vi riktig forstår hvilken fantastisk akustikk det er i et kirkerom og hvilke enorme muligheter det ligger i kirkemusikk.
Et lite utvalg fra programmet til Oslo Domkirke, Aktiviteter fra 18. april til 30. mai: Tirsdag 4. mai, kl.10.30 – Med plass til hele verden. Barnehagene i Oslo ønskes velkommen til i Domkirken. Torsdag 6. mai, kl. 10.30 – Med plass til hele verden. Kl. 17.00 – Gregorianske vesper i Vår Frelsers kapell. Consortium Vocale. Terje Kvam, orgel. Lørdag 29. mai, kl. 22.00 – I skyggen av Melodi Grand Prix. Kåre Nordstoga spiller populærmusikk fra 1700-tallet.
For mer detaljert program se www.domkirken.no
