Den Norske Opera – Nasjonalballetten Moves: Brake-Green/Suite/Symphony in three movements Kor.: Jorma Elo, Jo Strømgren, George Balanchine
Sesongens siste premierer fra Nasjonalballetten er signert trioen Jorma Elo, Jo Strømgren og George Balanchine. Velkjente navn vi har store forventninger til. Jorma Elos “Brake-green” er en vakker studie i renskåret koreografi, der ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Det slående med Nasjonalballettens oppsetning er at innstuderingen har vært meget bra. Det er tydelig at koreograf og dansere har funnet tonen, og formet et språk som var en nytelse å bivåne. Ingrid Lorentzens ben i Bregje van Balens kostymer er en stilstudie, og sammen med Richard Suttie slår det gnister. Musikken er lavmelt, så man bør være uthvilt før man setter seg i salen.
Jo Strømgrens “Suite” er praktfull. Dette er en koreografi som oser kvalitet og hvor tolkningsmulighetene er mange. Spekket med humor, dansernes engasjerte trinn og ikke minst Rameaus klavermusikk presist fremført av pianist Zelina Sannum. Koreografien er lang, men ikke kjedelig. Alexandra Santana er fantastisk og verd billettprisen alene.
Dessverre kommer det en nedtur i siste del. Balanchines 35 år gamle koreografi “Symphony in three movements” fenger ikke. Med mer en 30 dansere på scenen samtidig blir operaens scene for trang og lite tilfredsstillende i de mest krevende partier. Artig er det imidlertid å se unge talenter vise seg frem, og sammen med Maiko Nishino og Rikard Suttie i koreografiens midtre del blir dette en severdig seanse. Verdig og flott.
Det er trist å se at ballett ikke blir markedsført på en bedre og bredere måte. Under halvtom sal mandag kveld, kun ett år før åpningen i Bjørvika, skaper bekymring. Artikkelen er skrevet på grunnlag av en ordinær forestilling
