Sesongpremiere Den Norske Opera 21.5.2004 En Midtsommernattsdrøm koreografi: Robert Sund, Nasjonalballetten
Som en sterk kontrast til den kjølige vårluften har Nasjonalballetten kastet hemningene og forfører publikum inn i en leken og sprudlende Midtsommernattsdrøm. Det er drøye fire år siden Nasjonalballettendanset En Midtsommernattsdrøm sist, som Robert Sund har koreografert på midten av 90-tallet. Robert Sund tar publikum med på en reise inn i Shakespeares fantastiske drømmeverden og i løpet av en hektisk sommernatt er vi vitner til forelskelser og konspirasjoner i Sandra Woodalls detaljrike skogslandskap under månes lys.
Allerede i første scene forføres vi. Ingrid Lorentzens karakteristiske og majestetiske uttrykk passer perfekt inn i rollen som amazonedronningen Hippolita. Hver gang Lorentzen entrer scenen, eier hun den. Nasjonalballetten kan prise seg lykkelig over at en danser med hennes spenst og presisjon, velger å hedre Den Norske Opera med sine rolletolkninger.
En Midtsommernattsdrøm antydes av Shakespeare å utspille seg over fire døgn. Robert Sunds grep ved å forkorte dette til én hektisk natt, gjør at intensiteten og nerven i historien holdes i hevd. Slike intense balletter med mye historie å fortelle krever også en viss skuespillerkunst fra enkelte av danserne. Kaloyan Boyadjiev i rollen som alven Pukk, får frem dette artisteriet på en fremragende måte. Hans lette, lekne våryre ben, kombinert med sjarmerende mimikk og flørt med publikum er bare ett av eksemplene på gode enkeltprestasjoner fra danserne med større roller.
En av svakhetene ved balletten er manglende engasjement og glød hos danserne med mindre roller. I enhver scenisk fremstilling er det viktig at alle elementer fungerer til det ypperste for at sluttresultatet skal bli flott. Hvis vi ser bort fra fire staute håndverkere, danses det til tider upresist og anonymt av de øvrige alver. Koreografien fungerer dårlig og det hele later til å være noe halvhjertet.
Vi blir i løpet av kvelden presentert for en rekke forelskede par og får oppleve deres til tider irrasjonelle handlinger i forelskelsens rus. I motsetning til det virkelige liv, kan vi i drømmeverden bare drysse litt blomstersaft på øyelokkene og la alvene reflektere over hva som skjer med de jordiske elskende. Siden alvene i denne balletten ikke er helt lette å holde styr på, retter Richard Suttie og Maiko Nishino opp alvenes inntrykk med fabelaktige dansetekniske prestasjoner som alvenes konge og dronning.
Mendelssohns musikk presist fremført av Kringkastningsorkesteret og sangere fra Oslo Domkor danner rammen rundt en flott ballettaften. Bryllupsmarsjen (Op.61 nr.9) midt i annen akt, naturligvis med Ingrid Lorentzen som brud, skaper både vårlig gåsehud og høster stor applaus.
La deg forføre til drømme av Nasjonalballetten denne våren!
