Nói Albinói
islandsk film fra 2003
med Tómas Lemarquis regi: Dagur Kári
Islandsk film som kommer til Norge har i de siste årene markert seg med sine overraskelser, sin freske tæl og sviende røff humor samtidig som et vemodig alvor ofte ligger i bunnen. Dagur Káris film Nói Albinói har allerede markert seg på flere filmfestivaler og vunnet en rekke priser.
Denne gangen befinner vi oss i en liten tettbebyggelse hvor den 17-årige unge gutten Noi som er albino og derfor barbert seg av all håret og går rundt med lue, bor sammen med sin gamle bestemor i et hjem hvor tiden ser ut til å ha stått stille siden femtiårene.
Faren, en fordrukken drosjekjørende Elvis-fantast og drømmer, kommer innom en gang i blant. Han påpeker at gutten ikke må gjøre som ham, men komme på skolen og få seg utdanning, noe som ikke fungerer særlig bra i praksis.
Nói lever mye i sin egen tanke/fantasiverden i sitt tilfluktssted i kjelleren under huset. Han er innom skolen av og til hvor han enten sover eller er frisk og frekk i replikkene til lærernes irritasjon og fortvilelse. Han har en venn i bokhandleren på stedet og er kjapp i ulike spill og tankeleker.
En dag kommer den 17-årige datteren til bokhandleren til stedet og får seg jobb på besinstasjonen/kafeen og det blir et opplevelsesrikt møte for Nói som så utvikler seg til et kjæresteforhold med drømmer og fantasier.
Nok en gang viser islandsk film evnen til å beskrive sine halvisolerte bosetningsmiljøer midt i en fatastisk spektakulær og krevende natur. De ulike representantene for lokalbefolkningen er beskrevet med både varme, til dels røff humor og ironi. Situasjoner og episoder er beskrivende og til dels hysterisk festlige.
Som tilskuer får man en opplevelse av å komme et stykke innpå denne unggutten som baler med sitt liv, mesterlig spilt av Tómas Lemarquis.
