Hundedager (Hundstage)
Østerrisk 2001
regi: Ulrich Seidl
Den østerriske regissøren Ulrich Seidl har markert seg tidligere i sine dokumentarkortfilmer med sin særpregete stil og sine ofte tankevekkende følelsessterke og dels provoserende filmatiske uttrykk.
Dette er hans første langfilm. Den fikk Venezia-prisen i 2001 og ble valgt som beste film under Bergen Internasjonale Filmfestival i fjor.
Tittelen henspiller på de tradisjonelle hundedagene som strekker seg fra 23. juli til 23. august og disse er på ulike steder forbundet med ulike oppfatninger om hvordan været er og hvordan det skal bli.
Vi er i utkanten av Wien. Heten er trykkende og folk ligger rett ut. Ulrich Seidl presenterer oss for en rekke personer som han viser i korte sekvenser og som vi følger over et visst handlingsforløp gjennom filmen. Det er forskjellige mennesker, fra unge til eldre. Alle vises i sin hverdag med enkle talende bilder.
Mange er i spesielle faser i sine liv hvor de er sårbare, blir ydmyket , herset med og utsatt for vold. Andre sliter med følelsesmessige reaksjoner på tøffe påkjenninger i livet og andre igjen får vi bare se i glimt som ikke gir bakgrunnsstoff eller utdyping.
Ulrich Seidl går nært inn på personene. Det er krevende og tøffe livsforhold som vises. I denne filmen bruker han endel ikke-profesjonelle skuespillere som han sier han ofte foretrekker i endel sammenhenger fordi de gjennom et langvarig nært samarbeid lettere uttrykker det han ønsker uten forbehold.
Bildebruken er i en klasse for seg og mange scener er som selvstendige stillfotos som har visse fellestrekk med endel markante retninger innen samtidskunst. Dette er en film som berører. Enkelte av sekvensene er så påtrengende at det er problematisk å ta de inn. Andre blir lettere manierte og man går lei.
Men i hovedtrekk er det sterkt, meningsdypt og involverende.
