Paradisets farger

Paradisets farger (Rang-e khoda)
Iransk 2003
regi: Majid Majidi

Iransk film er en sjeldenhet. Men når de først blir vist er de ofte eksepsjonelle. Dette gjelder også denne filmen som allerede har vunnet flere priser og oppnådde en Oscar-nominasjon i år.

Regissøren Majid Majidi viser med denne filmen at han mestrer å fortelle en høyst dramatisk historie som går nær inn på hovedpersonene. Samtidig skaper han ulike miljøer som gir en fin ramme for handlingen. 

Mohammed er åtte år og går på internatskole for blinde i Teheran der han er opptatt av sine samlinger av stener og kassetter med sin bestemors tradisjonelle sanger. Skoleåret er slutt og tre måneders sommerferie starter. Foreldrene kommer for å hente barna. Hans far kommer mange timer for sent og spør da om lærerne kan ta ansvaret for gutten da han har vært enkemann i fem år. 

Lærerne kan ikke dette. Reisen hjemover til Nord-Iran begynner og viser hvordan Mohammed har en intens opplevelse av sine omgivelser og gleder seg over det. Faren er mørk, tilbakeholden og ser på gutten som en plagsom byrde da han ønsker å gifte seg på nytt.

Guttens bestemor og hans to søstre bli strålende glade når han kommer hjem. Beskrivelsen av dette er gjort med en varhet og varme som rører dypt parallelt med at filmen hele tiden har en underliggende mørk tone som uroer. Landskapet i Nord-Iran hvor famlien bor er frapperende vakkert.

Skuespillerprestasjonene er gjennomført og gjør at man føler at man er deltager i hva som formidles da man får et stykke virkelighet beskrevet så medrivende som dette. Vi får innblikk i forskjellige slitsomme arbeidsforhold og kulturell egenart.