Havet (Havi&Mac)
basert på et teaterstykke av Ólafur Haukur Símonarson
islandsk 2003
Regi: Baltasar Kormakur, Med: Hilmir Snær Gunarson, Nína Dögg Filippusdóttir, Hélène de Fougerolles, Gunnar Eyjólfsson, Kristbjörg Kjeld, Sven Nordin, Gudrún S. Gísladóttir
De som så 101 Reyklavik og opplevde det som en knakende god film, kan nå glede seg over den nye filmen av regissøren Baltasar Kormakur. Den har allerede markert seg ved å vinne Publikumsprisen ved Tromsø Internasjonale Filmfestival i februar og åtte Edda-priser, Islands egen ‘Oscar’.
Det er blitt et fyrverkeri av en film hvor man får syn for sagn om en del historier som går om islandske hardhauser og annen gammel historie. I en liten bygd på nord-Island har Tordur drevet fiskefabrikken og organisert fiskernes kvoter i lang tid. Nå begynner han å bli gammel og har sammenkalt sine voksne barn, to sønner og en datter, for å ha et familieråd og ha et endelig oppgjør med hensyn til framtiden for familiebedriften.
De kommer motvillig da Tordur er en mektig, sta og egenrådig mann som alle har et vanskelig forhold til. Den yngste sønnen, Agust som offisielt studerer økonomi i Paris men faktisk arbeider med komposisjon, er den faren ønsker skal overta.
Dette går på tvers av alle hans planer, etablert som han er i Paris med fransk kjæreste. Eldstesønnen som har jobbet i firmaet i alle år og hans sterkt alkoholiserte og rivende gale kone ønsker arv så de kan skaffe seg egen virksomhet.
Datteren – gift med en nordmann her spilt av Sven Nordin som snakker islandsk så det holder – har tøffe destruktive barndomsopplevelser som reaktiviseres når hun og familien ankommer. Alle samles nå til lag med islandske retter og tøffe drikketradisjoner med Tordurs mor og andre kone som er barnas tante.
Tordur står for å føre gamle tradisjoner videre og har ingen sans for fornyelser, mens barna mener dette ikke er drivverdig og vil selge. Der er konflikten satt og i dette opprørte familiedramaet hvor familiekonflikter og hemmeligheter har hatt lokk på seg i mange år, eksploderer det nå i rått oppgjør og konfrontasjoner.
Ikke tro at det er nødvendig å dra til storbyer for å oppleve dramatikk i høyeste potens. Denne filmen mestrer å bygge opp en miljøbeskrivelse som skaper rammen rundt disse eksplosive forholdene. Personene står sterkt.
Her får vi nåtidige tøffe livsvilkår og følelsesmessige påkjenninger rett i fjeset parret med svart humor og forrykende gale situasjoner samt noe innblikk i islandsk levesett og tradisjoner. Frodig og friskt formidlet!
