Hollywood Ending
amerikansk 2002
regi: Woody Allen
Woody Allen fornekter seg ikke i sin siste film. Her bruker han friskt ulike ingredienser fra temaer han har arbeidet med gjennom lang tid samt lager en vri i forhold til sin forkjærlighet for film noir og amerikansk 30/40-talls film.
Denne gangen tar han oss inn i en særdeles kaotisk situasjon hvor han spiller en fallert filmregissør som i sin desperasjon tar hva som helst av merkverdige oppdrag. Hans fraskilte kone spilt av Téa Leoni er nå sammen med en pengesterk produsent og hun foreslår Allen som regissør for deres neste filmprosjekt ut fra at det skal handle om New York, byen som lever og aldri sover. Og dette er jo Allens metiér.
Etter masse rabalder og diskusjoner frem og tilbake får han oppdraget, velger en kinesisk filmfotograf som bare kan kinesisk pluss diverse andre sære underprosjekter. Etter en del jobbing med location, rollebesetning osv. pluss samtaler med tidligere kone som han fortsatt har et særdeles komplisert følelsesmessig forhold til, blir Woody Allen psykosomatisk blind, noe som medfører visse vanskeligheter når man skal lage film. Han allierer seg med manageren pluss den kinesiste tolken og så er galskapen i gang.
Det blir en rekke sprø, morsomme og sære situasjoner som i hovedsak blir festlige men endel ganger burde han være klippet og strammet inn. Totalt byr det på mye sprøtt men med underliggende alvor både i forhold til ubearbeidete følelser til voksen sønn og tidligere hustru.