Å seile sin egen sjø
norsk 2001
en film av Øivind Sandberg
Denne filmen er noe så sjeldent som en norsk dokumentar for vanlig kino. Etter at den ble vist på filmfestivalen i Tromsø for kort tid siden fikk den stor oppmerksomhet. Det er også den første helaftens filmen som Øivind Sandberg er ansvarlig for.
Vi går inn flere steder på den lange norskekysten og følger et utvalg personer i deres virke over et drøytt år. Vi møter sauebonden som har dyrene sine på flere forblåste holmer og paralelt driver med ærdunsamling og har drømmen om å bygge en kafe av drivtømmer ytterst på en odde hvor han skal servere fra naturens spiskammer, blant annet ærfuglegg og spesielle retter av sau. Dette skal kombineres med et naturlig badebasseng hvor han skal sørge for en oppvarmet svømbar kulp. Hans store glede er etter hver storm å dra ut med båten og samle det mangfold av drivtømmer og andre ting som skylles i land. Han er en mester i å utnytte det meste og trives med dette vekslende men samtidig harde arbeidet.
Videre går vi inn i Lofoten hvor vi treffer en kvinne og en mann som har agnet liner i mange år og så beslutter å kjøpe båt selv og være selvstendige fiskere, både der og i Finmark. Dette innebærer et lotterispill når det gjelder fangst og økonomi men også den store gleden når det slår til. Dette er tøfft nesten kontinuerlig arbeid men de sier at det er dette de trives med og vil satse på i årene fremover kombinert med fjellturer i den ville naturen i Lofoten.
Så treffer vi en båtbygger og fisker som fortsatt er en av dem i Norge som kan bygge en båt i en uforming og teknikk som har vært benyttet siden vikingetiden hvor presisjon og håndtverk er en betingelse. Det blir som å utforme et kunstverk.
Vi ser også en mann på over åtti som har arbeidet med å dyrke østers i sin pollen, noe han har drevet med i mange tiår, et hovedinnhold i livet hans.
Etter at livet i Norge de siste tiårene har blitt så urbanisert er det en opplevelse å gå inn i disse folkenes hverdag, en hverdag som var vanlig for kystens befolkning for femti år siden. Presentasjonen er gjort med fine skildringer hvor man opplever en nærhet til dette livet det står stor respekt av.
