Nasjonalbiblioteket 15.1. – 1.4.2006
Ibsens kvinner – Nina Sundbyes skulpturer møter Henrik Ibsens manuskripter

La det være sagt umiddelbart, Sundbyes hender har magiske evner. Der andre billedhuggere kommer til kort hva angår å få frem kjernen og livsgnisten i skikkelsene, overgår Sundbye forventningene og skaper skulpturer man elsker ved første øyekast. Skulpturene belyses enkelt ovenfra og gir skyggeeffekter som fremhever skikkelsenes mystiske indre liv. Kulturspeilet fikk gleden av å se utstillingen både med og uten lys fra vinduene mot foajeen, og utstillingen var utvilsomt best med litt sidelys.
Der Ibsens tekst er tolket ferdig og historikerne har satt sitt punktum former Sundbye sin egen Nora, i en umenneskelige positur i tarantelldansen, som sprer budskap om en kvinne i sterkt indre opprør. Sundbye våger å tøye strikken litt lenger enn sine kollegaer og er gir oss en påminnelse om Ibsens styrke i datid og nåtid. Sterk og til tider svært bevegende. Nevnes må også hennes ufattelige vakre skulptur av Ellida Wangel. Alle Ibsenelskere har et bilde av hvordan Ellida Wangel ser ut. Denne skribent inkludert, virkeliggjort for noen år siden av Kjersti Holmen på Nasjonalteaterets amfiscene. Sundbye klarte søndag gjennom sin skulptur å skape det samme klare bildet av kvinnen som levde livet med trøst i å lengte etter havet.
Utstillingen har høy internasjonal anerkjennelse og er en av de beste kunstutstillinger som Norge har sett de siste år, og varer frem til 1. april før den starter sin reise mot Alexandria. Sundbye æres også gjennom utgivelsen av en ny 20-kronersmynt som Norges Bank lanserte som en del av utstillingen.