Oslo Bymuseum 13.5.2003 – 10.4.2004, Vestlandske Kunstindustrimuseum fra 23.5.2004
“Bare Bull”. Om kunstnerbrødrene Bull og norsk kulturliv på 1800-tallet
Utstillingen om de talentfulle brødrene fra Bergen er et samarbeidsprosjekt mellom Vestlandske Kunstindustrimuseum, Oslo Bymuseum og Ringve Museum i Trondheim, og vil i løpet av 2003/2004 bli vist alle tre stedene. Prosjektet er basert på nyere forskning og bringer frem mye stoff som har vært ukjent til nå, ifølge arrangørene.
Hjemmet til apoteker Bull ved Svaneapotektet i Bergen skulle vise seg å bli rene rugekassen for talenter, og av barneflokken på hele ni barn er det ikke bare den etterhvert verdensberømte fiolinvirtuosen Ole Bull som gjorde seg gjeldende. Hans atskillig yngre bror Georg skulle bli en av Christianias viktigste arkitekter og byplanleggere gjennom hele annen halvdel av 1800-tallet. Blant andre ble mange av villaene i Homansbyen og større offentlige bygninger som Østbanestasjonen tegnet av Georg Bull, og etter at han overtar etter Grosch som Statskonduktør (noe lignende byplansjef) ble det ham som la premissene for hovedstadens utvikling og utseende i en tid med en voldsom befolkningsvekst.
Broren Knud, som bare var et år yngere enn Ole, kunne hatt en strålende karriere i hjemlandet som kunstmaler. Mens Ole som åtteåring forbløffet familien med sitt fiolinspill, viste Knud like tidlig sine evner for tegning, og etterhvert ble han en begavet landskaps- og portrettmaler. Et forsøk på å forfalske en norsk hundredalerseddel i London i 1845 fikk katastrofale følger, han ble avslørt, dømt og sendt til 14 års straffearbeid i Australia. Der fikk han imidlertid etterhvert en bred anerkjennelse og er representert i en rekke av landets gallerier, men han kom aldri hjem til Norge igjen.
Utstillingen viser bilder, hendelser og fragmenter av brødrenes liv og virksomheter, og sammen med utstillingskatalogens fordypende artikler gir den et bredt bilde av både deres og flere av søsknenes begivenhetsrike liv. Naturlig nok har Ole Bull fått mest plass, og ikke minst interessant er hans myteomspunne Salò/Cellini-fiolin fra ca. 1570, som nå i 100 år har stått i monter i Vestlandske Kunstindustrimuseum. Fiolinen ble gitt i gave til museet i 1902 fra Ole Bulls enke Sara Bull på en rekke betingelser, bl.a. at den alltid skulle stå i monteren og aldri spilles på av noen. I forbindelse med denne utstillingen har Ole Bulls etterkommere gitt tillatelse til at fiolinen kun for denne ene anledningen som et unntak fjernes fra Vestlandske Kunstindustrimuseum, .
Første gang Ole Bull selv så denne fiolinen var i 1839, da han var på besøk hos en böhmisk bankier med en berømt instrumentsamling. Fiolinen var samlingens mest kostbare instrument og gikk under navnet “Skattkammerfiolinen” på grunn av sin spesielle historie. Den stammet fra en av Itallias aller ypperste instrumentmakere, nemlig Gasparo da Salò (1540-1609) i Brescia, hovedkonkurrenten til Stradivarius– og Guarnerius-familienes verksteder i Cremona. Ifølge myten skal instrumentmakeren ha vært så fornøyd med dette instrumentet at han fikk den berømte billedhuggeren og gullsmeden Benvenuto Cellini til å utsmykke fiolinhodet med et utskåret englehode på fremsiden og en havfrue på baksiden. Navnet “Skattkammerfiolinen” kom av at fiolinen i flere hundre år hadde ligget i skattkammeret på slottet Ambras i Innsbruck. Den böhmiske bankieren ville ikke selge fiolinen til Ole Bullom han så fikk “en fjerdedel av Wien“. Men historien forteller videre at etter samlerens død et par år senere mottok Ole Bull et svært, forseglet brev under en middag med Felix Mendelssohn og Franz Liszt. I dette brevet fra samlerens arvinger ble han tilbudt fiolinen, som han snart fikk satt i spillbar stand. Han innviet sin nye skatt på en kvartettaften i Gewandhaus-salen den 20. januar 1841 med fremføring av Beethovens Kreutzer-sonate sammen med bl.a. Felix Mendelsohn. Bull dro fiolinen med seg på sine vidstrakte turneer til forskjellige himmelstrøk, og det legendariske instrumentet var stadig til reparasjon hos fiolinmakere i København, Paris, London, Firenze, Christiania såvel som i Amerika.
Utstillingen BARE BULL – OLE BULL OG KUNSTNERBRØDRENE HANS vises i Oslo bymuseum frem til 10. april. Deretter åpner den i Vestlandske Kunstindustrimuseum den 23. mai – godt timet for festspillene skulle man tro.
P.S. Ole Bulls forbindelse med “Brudeferden i Hardanger” – (se egen artikkel) – kan man lese om i Nasjonalgalleriets katalog over utstillingen om Tidemand og Gude. Etter et meget vellykket arrangement i Düsseldorf, der kunstnerne arrangerte et tablå der man oppførte Brudeferden som en forestilling, ønsket Gude å arrangere det samme ved tre festaftener i Christiania Theater året etter. Ledsaget av dikt og musikk ble forestillingen en knallsuksess, og felespilleren i båten var ingen ringere enn Ole Bull – arrangementets store trekkplaster.
