Museet for samtidskunst 31.9. – 8.12.2002
Per Maning. Now you see me. Now you don’t
Fotografen Per Maning (1943) har siden midten av 80-årene etablert seg med sine karakteristiske dyrebilder hvor han går inn på dyrene og blir kjent med dem, dels lever sammen med dem over tid mens han tar bilder. Det begynte med en serie kalt Leo av hans sorte labrador og siden har det utviklet seg til serier hovedsakelig med seler, kuer, hester og aper.
Han har også ved siden av annen hyppig utstilllingsvirksomhet i inn- og utland vært Norges representant i Sydney-.biennalen i 1992 og Venezia 1995.
Denne utstillilngen som nå fyller alle rommene i museets annen etasje er med hans fotografier og videofilmer i vanlig format og på storskjerm. Det var i utgansgpunktet ment å være en retrospektiv utstilling som ble avtalt med museet for et par år siden, paralellt med at dette skulle ende opp med et bokprosjekt som var mye mer omfattende enn en utstillingskatalog. I løpet av arbeidsprossen ble det klart at Per Maning var inne i en meget aktiv skapende periode slik at man valgte å legge vekt på i hovedsak nye arbeider. Allerede i trappen opp til annen etasje møter vi en storskjerm som viser en rosarød pesende dyretunge i en hundekjeft.
Men utstillingen omfatter også bilder som ble tatt i løpet av denne 15-års perioden men ikke ble videreutviklet på grunn av utsnitt, form og motiv. Så disse bildene viser en mer eksperimenterende Per Maning fra samme periode med blant annet ni bilder fra Leo-serien (1986) i formater opp til 132 x 132. Videre flere bilder fra Pigs-serien (1992) samt ti bilder fra selseriene fra 1993 hvor det kommer ennå tydeligere frem Per Manings endring av perspektiv.
På utstillingen er det arrangert et møte dyr-menneske ved en kontinuerlig stor videoskjerm sort/hvit som viser Nils Sletta småsnakkende mot to rom med apen Maggie i formater 132 x 186 pluss et tilstøtende rom hvor det er en serie mindre bilder hvor apens uttrykk i øynene er forunderlig tankevekkende menneskelig.
Per Maning presiserer at nettopp dette å bli sett er avgjørende både for dyr og mennesker, anerkjennelsen hos andre. Nye av året er farveserien med kuer i ulike utsnitt i store formater 150 x 190. Et eksempel på et anerledes bilde er Ghost, den sarpe skyggen av en geitekilling, følsomt og linjefint avbildet (150 x 190).
En overveldende opplevelse kan man ha ved å gå inn i ‘marmor’rommet hvor tre enorme skjermer viser en serie bestående av frapperende bilder av sorte hester mot kontrasterende bakgrunn og kyr i sprutende grønne enger. Disse bildene har en farvelød som er varm og intens. Avslutningsvis går filmen over til stille havbilder etter en sekvens med øredøvende fart og lyd.
Enkelte kunstnere blir litt matte av bygget. Per Maning synes det var en spennende utfordring og sier han gjerne kunne ha fylt hele huset. Han sier seg godt fornøyd med utvalget som er gjort. Ellers synes han det er meget spennende å arbeide med teater og skuespillere og reflekterer å lage en utstilling over dette temaet.
