Samtidskunstmuseet 31.5. – 16.9.2001
Maleri i Norge 1945 – 2000
I forbindelse med museets 10-års jubileum og presentasjonen av utstillingene under betegnelsenSamlingen i perspektiv vises nå den andre mønstringen som omfatter over femti norske malere som er representert med et til flere verk i tidsperioden 1945 – 2000. Dette er malere som har vært og er markante og toneangivende innen de ulike retninger maleriet utviklet seg i denne epoken, malere som er født mellom 1882 og 1967.
Det er tydelig at maleriet etter krigen fikk et oppsving i det at kunstnerne igjen kunne uttrykke seg og eksperimentere, ta inn inntrykk fra blant annet toneangivende retninger i Frankrike. I utstillingen ser vi gode eksempler på dette.
I trappen ser vi Bendik Riis’ store verk Bendik og Aarolilja fra 1955 som er et særpreget uttrykk for Riis‘ billedkunst med hans karakteristiske perspektiv og karakterer.
Videre finner vi arbeider av Henrik Sørensen og den tidlige Jakob Weidemann som kan vekke undring hvis man kjenner bare den siste delen av deres arbeider. Her er det tydelig at de eksperimenterte med ulike uttrykk som blant annet med kubistiske innslag og stadig stilisert uttrykksform, ofte med et sosialt og politisk engasjement.
Det samme gjelder flere av Arne Ekelands verk, sterke og dramatiske i uttrykket som blant annet i Okkupasjon fra 1944. Her ser man også hvordan malerne er veldig bevisst på sin farvebruk og virkningen av denne.
Sigurd Winge uttrykte seg også med materialbilder parallelt med at han arbeidet med malerier.
På 50-tallet skjer en større endring. Da etablerer Gunnar S. Gundersen og Odd Tandberg seg som eksperimenterende abstrakte malere hvor det er formen, farvene og hvordan man bygger opp billedflaten som gir uttrykket. Her er det bilder å glede seg over i dristige farvekombinasjoner.
Mange vil huske Anna-Eva Bergmanns arbeider med å finne et annet uttrykk. Hennes store bilder er frapperende i sin beherskelse av sammenstillingen av blått og sølv i bildet Miroir (1960).
I midten av 60-årene markerer blant annet Per Kleiva og Kjartan Slettemark seg med sine politiske engsjerte samfunnskritiske bilder hvor de bruker både grafikk, maleri/skulptur og materialbilder i sine arbeider. Enkelte av Slettemarks bilder ble oppfattet så provoserende at de ble skadet da de ble stilt ut. Dette var aktive år hvor mange kunstnere søkte et slående enkelt uttrykk for og nå ut med sitt politiske syn og gjøre oppmerksom på blant annet Vietnam-krigen.
Noe senere begynner malere som Bjørn Ransve, Frans Widerberg og Knut Rose å markere seg. Flere av Ransves arbeider vekket sterke protester hos enkelte kunstkritikere. Mer tilbaketrukket men med sine poetiske og vakre uttrykk er Johan David Nielsen og Svein Strand som viser interiører, portretter i stilfulle duse farver.
I 80-årene endrer uttrykket seg og Ida Lorentzener en representant for disse med et kjølig observerende øye. Hennes interiører har fått stor oppmerksomhet. Marianne Bratteli er en særpreget maler som både uttrykker seg via grafikk og maleri med enkle skisseaktige figurer som formidler sterke følelser som griper.
Det vi tydelig ser med denne utstillingen er at det store mangfold av maleriske uttrykk er godt representert og spesielt de siste årene finner vi arbeider av en rekke yngre kunstnere hvor Samtidsmuseet har vært oppmerksomme i sine innkjøp. Det en utstilling som omfatter alle rommene i museets annen etasje og det er gledelig at museet satser på å vise en del av malerisamlingen. Det er sjelden nå at maleriet står i fokus når det er så mange andre uttrykksformer som er dominerende. Dette er en utstilling man kan komme tilbake til flere ganger.
