Henie-Onstad Kunstsenter 21. april 17. juni 2001
Marie Jo Lafontaine: Babylon Babies
Henie-Onstad senteret viser nå en ny utstilling av den verdenskjente belgiske video- og fotokunstneren Marie Jo Lafontaine. Hun har i en rekke år arbeidet med videoprosjekter og installasjoner og er etterhvert representert i en rekke kjente institusjoner og museer.
Denne utstillingen er tredelt og viser tre serier med portretter samt videofilm er og en installasjon.
Serien Babylon Babies viser 18 store frontale studiefarvefotografier av unge alvorlige kvinner og menn. Dette er bilder som gir mulighet for betrakteren til å fordype seg i disse ansiktene og gå bak ansiktsfasaden. Disse er stilt sammen med 13 radioer med høyttalere som alle står på og vi får høre utdrag fra annonseringer, musikkstykker, ulike nykomponerte lydsekvenser – alt i forskjellig lengde slik at det totale lydbildet til enhver tid er ulikt.
Marie Jo Lafontaine er opptatt av unge menneskers situasjon i vårt teknokratiske mangfoldige samfunn, hvordan de skaper sine egne livsrom.
Neste serie kalt Kinder der Ruht (1995) viser 17 portretter av barn i sort-hvitt kombinert med ulike farvefelter, alvorlige og noe sjenert, enkelte med småsmil, ser de inn i kamera.
Disse omgir en videoinstallasjon kalt The Swing(1998) – varer i åtte minutter – som viser en jente som husker med flagrende langt hår og kjole med sakte flytende sekvenser. Den er montert i femten monitorer og som dels vises parallelt, dels med små forskyvninger. med kryssklipping og sekvenser med urovekkende fokusering.
En tredje serie portretter kalt Liquid Chrystalsviser 15 store sort-hvitt bilder av tenåringer. Disse er rekruttert mer tilfeldig og viser stor bredde i individuelle uttrykk via klær, sminke, hårfasong, smykker og ikke minst uttrykk som i større grad er mere spesifikt og talende. Går man nær inn på enkelte av disse portrettene ser man at Lafontaine har lagt på svak blåfarve på øynene til enkelte av ungdommene. Diskret, men effektfullt.
Installasjonen Chill Out Room er et rom som bygger inn en rekke monitorer som viser repeterende sekvenser av en videofilm av drivende skyformasjoner og tordenvær møblert med rosa enkle sofaer, et bord toppfylt med vann over et lag med klinkekuler med innlagt lys. Dette er ment som en mulighet til å trekke seg unna det ofte masete hverdagslivet hvor en bombarderes av oppgaver og inntrykk.
