Latter 5.2.2013.
Dagfinn Lyngbø – Stereo.
Dagfinn Lyngbø, Bjarte Jørgensen.
Så er han her igjen. Dagfinn Lyngbø har vært utrolig dyktig med sin karrierebygging, der kvalitet fremfor kvantitet har vært gjennomgangsmelodien. Dette er Lyngbø sitt sjette sceneshow på sytten år, og også denne gangen fanger han sitt publikum i samtlige av de nitti minuttene forestillingen varer. Med seg har han sin mangeårige venn og samarbeidspartner, Bjarte Jørgensen, og det viser seg å være et fornuftig valg. Jørgensen er klippen man kan lene seg til, når Lyngbø er ute på tynn is. Sammen blir de dynamitt.
Dagfinn Lyngbø starter forestillingen ”Stereo” filosofisk, for det må være en sannhet at Gud skapte lyden før lyset. Hvordan kunne Han ellers uttrykke ”La det bli lys.” Vi kjenner oss igjen fra første stund og den fantastiske nostalgien tar raskt over og berører oss. Vi ler av samtidens automatiske gressklippere som ikke vet forskjell på natt og dag. Vi gremmes over skoletannlegens ritualer, med røntgenbildetaking med blyteppe og stikkende hjørner på bitelegemet. Vi savner lyden av videospilleren, og kronespillet. Hvilken herlig tid da jackpoten utbetalte sju kroner.
Lyd er så mangt. Lyd på soverommet, mopeder i oppoverbakke og for ikke å glemme gymsokker som gnisser mot gymsalsgulvet. Og vi hadde nesten glemt både erteposeløping og rikskonsertenes afrikanske rytmer. Takk Dagfinn, for at du minner oss på det! Også spiller han bass og synger som en gud! Og når vi trodde klimaks var nådd, så åpner Lyngbø hjertet og forteller om savnet av lydene til sin far, som gikk bort i fjor.
Dette er bare et knippe. Resten får dere på Latter. Det er bare å løpe til billettlukene. Denne forestillingen skal vare lenge, lenge.
