Premiere Det Norske Teatret 3.9.2010
Kitt / Yorkey: Next To Normal
med: Heidi Gjermundsen Broch, Jon Bleiklie Devik, Frank Kjosås, Charlotte Frogner, Thomas Bye, Lasse Kolsrud, Regi: Svein Sturla Hungnes, Regi/koreografisk ass.: Marianne Skovli Aamodt
Vidar Sandem takker snart for seg og gir fra seg sjefstolen ved Det Norske Teater til Erik Ulfsby ved nyttår. Sandem kroner sitt verk med Europapremiere på Broadwaysuksessen Next to normal som slår sitt publikum i bakken med et brak. Visst hadde vi lest om at dette handlet om en familie i oppløsning, der mor var syk og at det som synes på overflaten skulle slå alvorlige sprekker. Vi hadde likevel ikke ventet oss en musikal som griper så fullstendig som denne forestillingen gjør. Alvorlige psykiske lidelser som tematikk hindrer ikke at dette blir en knallbra teateropplevelse, noe som beviser musikalens enestående evne til å favne bredt. Dette er en musikal som på innholdssiden fint kan sammenlignes med storebrødrene Chicago og Cabaret, og når hovedrolleinnehaveren heter Heidi Gjermundsen Broch må dette bli en kassasuksess uten sidestykke.
Heidi Gjermundsen Broch gjør sin livs rolle, hittil. Det er en fryd å høre hennes upåklagelige diksjon og leve seg inn i de problemer rollefiguren Diana gjennomgår. Jon Bleike Devik, som Kulturspeilet bejublet i Company på Den Nationale Scene siste vinter, står fjellstøtt som Dianas ektemann og livsledsager. Samspillet mellom de to kunne vært enda mer nært, men utover i spilleperioden vil vi tro at det vil gå ei kule varmt mellom de to ytterpolene. En annen styrke er at Charlotte Frogner begynner å vise muskler, også på musikalscenen. Der hun virket noe umoden i Jesus Christ Superstar løfter hun seg mange hakk i Next to Normal. Sammen med en positivt overraskende Thomas Bye, danner disse et vakkert kjærestepar som blir en flott parallellhandling som løfter historien på en positiv måte. Ros også til Lasse Kolsruds legeskikkelser som gir Heidi Gjermundsen Broch enda mer spillerom.
Frank Kjosås er broren som aldri fikk vokse opp. En vrien rolle, men Kjosås gjør en særs god innsats for å prøve å integrere seg i den øvrige handlingen. Vokalt er Kjosås suveren og kontrollert. Svein Stura Hungnes sin regi er lekker, med gode kutt i originalmanus. Even Børsums kostymer er tidsmessige og Odd W. Suréns oversettelse er imponerende god.
