Det Norske Teatret 9.10.2009
Runar Borge, bygd på tekstar av Alf Prøysen: DU SKA FÅ EN DAG I MÅRÅ
Med: Siw Anita Andersen, Jon Eivind Gullord, Helga Guren, Unn Vibeke Hol, Gjertrud Jynge, Jan Ivar Lund, Espen Løvås, Elisabeth M. Solberg, Bård Steine, Mats Uppman, regi: Runar Borge
Det Norske Teatret satser sterkt på Prøyssen i høst. De har fått ingen ringere enn Runar Borge til å lage en forestilling basert på Prøyssens tekster og med bruk av det moderne teatrets alle muligheter. Den erfarne instruktøren og teatermannen har øst av sitt dyktige kjennskap til særlig musicalens framdrift. Dette er tydelig på denne oppsetningen.
Men fascinerende teater til tross, hvor ble det egentlig av Prøyssen midt oppe i denne blandingen av koreografi, sirkus-effekter og musical-knep? Prøyssens tekster er såvisst ikke fraværende men de pakkes inn i scene-effekter som gjør at vi rett og slett føler oss utenfor. Den sjarmen og godmodige snerten vi husker med Prøyssen er blitt borte.
Glem heller ikke at Prøyssen var en dikter med sterkt sosialt engasjement. Rett under hans tilsynelatende naive tekster befinner det seg en rikdom av brennende engasjement for det som er urettferdig i denne verden og for en bedre framtid, som eksempelvis i ‘Du skal få en dag i måra’. Sarkasmen og ironien er lett å finne. Engasjementet for småkårsfolket lå der alltid som et fundament for det han skrev og sang om.
Men bevares, det er ingen dårlig forestilling. De halvannen timene går som en røyk. Det er underholdningsteater på det fremste. Derfor blir det forstyrrende med Prøyssen som underlag. Du kjenner tekstene og de sterkt jazzifiserte visene. Bolla Pinnsvin, Nøtteliten og Helene Harepus er fortryllende sceneskikkelser – men hvor er så Prøyssen midt opp i det hele?
Forestillingen har også lagt inn rene sirkuseffekter hvor du får assosiasjoner til Cirque de Soleil. Begrepet ‘hjul’ får et nytt innhold etter å ha sett dette – men hva har dette med Prøyssen å gjøre? Sykling i luften er ingen stor effekt lenger men det burde være mulig å skjule snorene på en bedre måte.
Forestillingen er lagt opp både for voksne og barn. Vi registrerte et barna lot seg lite rive med i de folkekjære sangene og vi antar at de ‘voksne’ reagerte som oss: hvor ble det av Prøyssen?
