Chat Noir. Cabaret med Mikkel Gythfeldt, Sindre J. Karlsholm, Sabrina Kinda Mrich, avgangselevene ved Bårdarakademiet
iscenesatt og koreografert av Chet Walker.
Høye ambisjoner er ofte nøkkelen til suksess. Avgangselevene ved Bårdarakademiet har ambisjoner og har valgt en av tidenes beste musikaler som sin avgangsforestilling. 32 potensielle skuespillere og et 8-manns orkester inntar i disse dager Chat Noir, og det er bare å ta av seg hatten for disse energiske unge talentene. For der det mangler erfaring, så tar man det igjen med sterke vokalprestasjoner og boblende scenesjarm! Cabaret er ingen enkel utfordring, men på scenen står flere navn som snart kan begynne å fylle inn store oppgaver i avtaleboken.
Chat Noir er perfekt for Cabaret! Lekkert iscenesatt og koreografert av Tony Award-vinneren Chet Walker i et scenerom som enkelt fører oss tilbake til Berlin på begynnelsen av 1930-tallet. Det eneste som mangler i oppbygningen er at de gryende nazistiske strømningene ikke føles på kroppen før i første akts sluttscene, men dette blir bare småpirk i forhold til de prestasjonene som gjøres på scenen.
Vi må huske på at dette er skoleelever, men når Mikkel Gythfeldt entret scenen som konferansieren glemte vi at dette var en eksamensforestilling. Gythfeldt sin prestasjon er en vanvittig søknad om store roller både i inn- og utland. Sjelden har jeg sett en så avslappet og kontrollert konferansier, fri for nerver og med et blikk som sier mer enn 1000 ord. Gythfeldts evne til å gli inn i handlingen underveis og evne til å gi denne forestillingen den røde tråden den behøver, imponerer meg like sterkt på Chat Noir som det Peter Jöback gjorde for noen år siden i Stockholm. Som man forstår, rett og slett en stor bragd. Jeg imponeres også av Gythfeldts enorme tilstedeværelse og med sin flørt med publikum. Wow!
Sindre J. Karlsholm gjør Clifford Bradshaw på en avslappet og overbevisende måte, og Sabrina Kinda Mrich gjør store vokale prestasjoner som Fraulein Scheider tross sin altfor unge alder til rollen. Sistnevnte har i tillegg en solid porsjon medfødt troverdighet når hun entrer scenen og når hun synger “What would you do” mot slutten av andre akt blir man, i likhet med Kinda Mrich, veldig rørt.
Alt i alt er det mange sjarmtroll her, og sjelden har vi sett “Bobby og Victor” dansende så intenst i fargerike silkedresser som nå.
