Premiere Det Norske Teatret 27.8.2008
Adrian/ Bjørnov / Sørli/tilrettelagt av: Andersen / Bø / Hellstenius / Kristoffersen /Nordseth: Which witch
Heidi Gjermundsen Broch, Paul-Ottar Haga, Gjertrud Jynge, Ingrid Jørgensen Dragland, Sigve Bøe
Regi: Hilde Andersen
Det Norske Teater har fått en gavepakke av de sjeldne. Årets høstsesong åpner med Witch Witch signert Bjørnov/Adrian/Sørli, som kritikerne hatet og publikum elsket på Londons WestEnd for 16 år siden. I høst har musikalen gjenoppstått og la oss slå det fast med en gang, dette er en braksuksess takket være musikkens evigvarende kvalitet. Det er til fingerspissende velklingende, det er utrolig vanskelig for skuespillerne å synge, men med et topplag av teatrets skuespillere fungerer dette i de fleste scener optimalt. Hilde Andersens regi og Milja Salovaaras scenografi tar oss med til et bibliotek dekket i hvitt. Det er utydelig om dette er ment som et minimalistisk grep eller om det er gjort for at teatret går litt på sparebluss. Det savnes til tider mer effektfulle scenografiske krumspring, og for de av oss som elsker musikken fra London blir noe skuffet både under første og andre akts finale. Hvor er flammene og hvor er heksene som flyr gjennom luften og skaper iskalde grøss? Witch Witch fortjener flere hekser!
Witch Witch på Det Norske Teater er en kraftig bearbeidet versjon i forhold til Londonoppsetningen. Heldigvis blir ikke essensens skåret bort, så oppussingsarbeidet har blitt et klart positivt bidrag. Bjørnov har også skrevet to nye sanger, som styrker musikalen. Heidi Gjermundsen Broch gjør nok en gang en gnistrende hovedrolle. Man simpelthen elsker hennes myke stemme, og i Bjørnovs sterkt varierende komposisjon får hun brukt hele sitt register, ofte i hver enkelt sang. Hun oser innlevelse og drar sine motspillere oppover på kvalitetsstigen med sin sterke tilstedeværelse. Det knyter seg i mellomgulvet når hun gnistrer som mest, og slike skuespillerer vokser ikke på trær. Sjelsettende! Paul-Ottar Haga gjør en god biskopprestasjon. Hans barnlige ansikt kommer til sin rett i rollen som den forelskede sjarmøren i hvitt. Gjertrud Gynge er en knivskarp og ond biskopsøster, og er den eneste som klarer å rive oppmerksomheten bort fra hovedrollen. Gynge har også en stemme som passer rollen godt, og som klinger fint inntil Gjermundsen Broch. Ros også til Ingrid Jørgensen, som endelig får full klaff igjen både i solonummer og i duetter.
Alt i alt fungerer ensemblet meget godt, og det ser virkelig ut til at man koser seg på scenen. Litt mer trøkk i scenografien savnes, men sju mann i orkesteret gir musikalen et godt nok løft. Witch Witch spilles frem til nyttår, og på selveste nyttårsaften skal det også kokes heksebrygg. Se forestillingen, de som tør!
To timer før forestilling var det premiere for Det Norske Teaters satsning “Baksnakk.” Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian stilte her opp til paneldebatt under ledelse av Per Sundnes fra NRK. Her ble over to hundre fremmøtte geleidet gjennom historien bak Witch Witch, og bakteppet for den forestående premieren ble fyldig presentert og analysert. Et supert tiltak, som bør tilbys foran hver forestilling på alle scener.
