Nationaltheatret – Amfiscenen 22.9.2006
Jon Fosse: Skuggar
Kai Remlov, Frøydis Armand, Anne Krigsvoll, Nicolai Cleve Broch, Erland Bakker, Ine Jansen Regi:: Falk Richter
Jon Fosse behøver ingen nærmere presentasjon. Det imponerende med denne mannen er at selv om den ytre formen er relativt lik i hvert teaterstykke, så fortsetter Fosse å utvikle seg og utforske nye sider ved sitt forfattertalent. Vår sittende sentralbanksjefs profetier om “små, men ikke hyppige skritt” karakteriserer også Fosses verden. Det er stilrent, presist og med en nerve som er helt unik for nålevende forfattere. Det beveger seg fremover både hva angår tekst og tematikk, men ingen haster av gårde, og vi er privilegert som skal nyte Fosses dramatiske utvikling i lang tid fremover.
På Amfiscenen på landets hovedarena for teater, spilles nå “Skuggar.” Forestillingen hadde sin urpremiere under årets Festspill, og har endelig entret en hovedstadsscene. Frøydis Armand, Anne Krigsvoll, Kai Remlov, Nicolai Cleve Broch, Erland Bakker og Ine Jansen er alle i villrede. Tid og rom er uklart, de vet heller ikke hvorfor de nettopp er havnet der de nå er, men scenografisk gir Katrin Hoffman og regissør Falk Richter oss veiledning i sin widescreen scene med fjelltopper i grå vatt.
Teksten gir rom for tolkning. Skillet mellom liv og død viskes ut, menneskelige relasjoner løftes opp på fjelltoppene og publikum får delta i et herlig fugleperspektiv. Frøydis Armand og Anne Krigsvoll spiller med en verdighet og ro som slår gnister. Deres mangeårige teatererfaring er gull verdt i Fosses renskårne stil. Vi befinner oss i ingenmannsland, et erindringssted hvor ettertanke og refleksjon er primæroppgavene, et sted mellom liv og død, hvor utgangen kan være både til mørket, eller inn i lyset. Det er ingen bitterhet, til tider nærmere en tilstand av likegyldighet, rent relasjonsmessig – men sårene er fremdeles åpne og gir liv til teksten.
Fosses Skuggar i Falk Richers stramme regigrep er en perle. Balsam for sjelen i høstmørket.
