Premiere Dizzie Showteater 15.9.2005
Helt i hundre
Hilde “Lørja” Lyrån, Brede Bøe, Sven Nordin, Lisa Stokke
regi: Bjarte Hjelmeland
Høst er revytid, og Oslos eneste revyteater hadde torsdag kveld premiere på sin nysatsning “Helt i hundre,” der Hilde “Lørja” Lyrån, Brede Bøe, Sven Nordin og Lisa Stokke har fått i oppgave å more det humorglade publikum i mange måneder fremover. Dette er en av Dizzies mest påkostede produksjoner noen sinne, med hovedvekt på tekstmessige solide bidrag. Hovedforfatter Rune Dahl Bjørnsen har med seg ni andre tekstforfattere, noe som er hovedårsaken til at dette blir en festkveld både med faglig høy standard og med latterbrøl vi sjelden opplever i norske revysaler.
Mye av æren skal Brede Bøe og Hilde Lyrån ha. Dette er entertainere av høy klasse, kanskje noen av de beste vi har. Deres presisjon, mimikk og evne til å ta Bjarte Hjelmelands regi er solid gjennomarbeidet, men likevel kledelig spontan. Brede Bøe har en fantastisk imitasjonsgave han utnytter til fulle. Vi raser igjennom hundreårets (1905-2005) fjernsyns- og filmhistorie på bare fire minutter hver, og rekker knapt å trekke pusten mellom hver gang Bøe har frelst oss med nye altfor skremmende gode parodier. Bøe ærer sågar mangeårig programvert for NRKs populære musikkgjettelek “Kontrapunkt” til overveldende latter. Sixten Nordström har grunn til å være stolt. Brede Bøes frustrerte klokker (folkekirken mangler folk) er også ubetalelig god!
Dette er også kvelden da gamle, men overhode ikke nedstøvede, storheter feires og hedres! Kirsti Sparboe, Wenche Myhre og Randi Hansen får plass og rom til utfoldelse. Endelig er det revyforfattere som tør å ta tak i gamle skatter, friske stoffet opp, og benytte det i dagens moderne form. Det er bare å ta av seg hatten. “Helt i hundre” har også alvor, blant annet uttrykk gjennom Sven Nordins vakre hyllest til Erik Bye. Høvdingen skaper gåsehud selv etter sin død.
Forestillingens svakhet er Lisa Stokke. Hun er ingen entertainer, knapt nok en musikalartist. Hun fikk riktignok en stor rolle i West Ends oppsetning av “Mamma Mia,” men dette er en “ungdomsrolle” som passer Stokkes stemme perfekt. I kombinasjon med Dizzieteaterets kraftfulle lydanlegg blir dette bare vondt for ørene. Stort mer enn ABBA-mimring brukes ikke Stokke til, men hun skal ha stort pluss for sin fandenivoldske tolkning av Oskar Braatens “Ungen.”
Smilet vinner likevel denne høstkvelden.
Ta med deg forestillingen hjem, sett på gamle slagere som utkonkurrerer dagens listemusikk umiddelbart, og skap høstkvelder også etter selve revykvelden. Det er slik revy var, det er slik revy skal være. Den “gamle revyfølelsen” skapes i intense øyeblikk på Dizzie denne høsten.
