Samtidsfestivalen 2005 Malersalen Nationaltheatret 2.9.
Kane: Psykos 4:48
Riksteatern Sverige, Annika Hallin, regi: Melanie Mederlind
Sarah Kane er en av Storbritannias største samtidsforfattere. Hennes tragiske skjebne og sykdomsforløp danner rammen rundt hennes desperate og hjerteskjærende tekster. Kane forsøkte å ta livet sitt flere ganger, men klarte det til slutt bare 28 år gammel. Hun var innlagt på en psykiatrisk sykehus med overvåkningskameraer på alle kanter. I noen korte uoppmerksomme øyeblikk klarte hun å henge seg i sine egne skolisser.
Psykos 4:48 er Sarah Kanes siste teaterstykke og dermed hennes siste vitnesbyrd. Det svenske riksteateret har valgt å sette stykket opp som en monolog med Annika Hallin. Scenografien er enkel. En rød gassballong formet som et hjerte, en utgang med et stort lysende Exitskilt, og sterkt “sykehuslys” som avslører alle skavanker. Selv om det tekstmessig er sterke ord som formidles, mangler forestillingen nerve. Scenografien blir forutsigbar, Hallin sliter stort når tempoet og intensiteten på teksten blir mer kraftfull. Det når aldri de store høyder. I de rolige partier har Hallin kontroll, men det føles noe polert og lite troverdig.
Avslutningsscenen er dog fantastisk. Alle vet at hun skal forlate scenerommet via Exitdøren, men få vet at det lys som finnes bak døren er enormt sterkt og reflekteres i stålplaten i døren. Publikum får et motlys som både blender, blinder og setter forestillingen i et sterkt lys. En vekker, som teaterteknisk fungerte svært bra.
