Premiere Nationaltheatret 30.10.04
Sverre Brandt/Johan Halvorsen: Reisen til Julestjernen
Andrea Bræin Hovig, Thorbjørn Harr, Kim Haugen, Gisken Armand regi: Lise Fjeldstad
Snart åtte tiår har gått siden Nationaltheatret satte opp Sverre Brandts ”Reisen til Julestjernen” for første gang. Mye har skjedd i samfunnet siden den gang, men historien om vesle Sonjas intense kamp etter julestjernen har ikke blitt renovert, noe årets oktoberpremiere bærer preg av.
Det er ikke bare julens marsipangriser som er tidlig ute i år. Nationaltheatret sliter med å fylle hovedscenens festsal med publikum, og da tyr man ofte til sikre publikumssuksesser som gir klingende mynt i kassen. Da bør man også by på kvalitet. Lise Fjeldstad har for sjette gang regien på den drøye to timer lange eventyrhistorien, som blant voksne oppfattes som et langt gjesp. Handlingen, i den grad det kan kalles handling, er både forutsigbar og lite engasjerende – også for barna! De skumle skikkelsene forblir ufarlige, og de snille rollefigurene overøser publikum med smisk og klisjeer.
Reisen til Julestjernen er vakker som film, men det undres om ikke teaterforestillingen bør få hvile i fred. Denne gangen reddes den av noen gode skuespillerprestasjoner som varmer langt inn i juleforberedelsene. Kim Haugens ”Nissefar” og de utallige smånissene fra Jorunn Kirkenærs barneballett er alle verdt inngangsbilletten. Både Torbjørn Harr og Gisken Armand gjør mye ut rollene sine, mens resten av ”gjengen” virvler rundt i rutinemessige scenebilder. Skuespillerne prøver stadig med publikumsfrierer men klarer ikke helt å oppnå den magiske kontakten mellom scene og teatersal.
Julestjernen ble tent også denne gang. Mon tro om man ikke bør pusse stjernen litt til neste gang?
