Ibsenfestivalen 2004 – Nationaltheatret 5.9.
Et dukkehjem
Den Nationale Scene Bergen – Nora: Reny Marie Gaassand Folgerø, Torvald: Gard Skagestad, Dr. Rank: Øyvind Gran, Fru Linde: Ellen Birgitte Johannessen, Krogstad: Endre Hellestveit, Barna: Nora, Elida og Isak Våge, Regissør/konsept: Yngve Sundvor
Ibsenfestivalen nærmer seg slutten og på søndag fikk publikum oppleve fjorårets oppsetning av “Et dukkehjem” fra Den Nationale Scene i Bergen.
Videoteknologi gjør at man får en annerledes opplevelse av det tradisjonsrike stykket enn før. Scenens bakre vegg er dekket av en stor videoskjerm. På scenen står bare ett bord og to stoler mens de resterende kulisser finnes på videoveggen. I dette moderne dukkehjemmet finner vi ungdommelige utgaver av Nora og Helmer anno det 21. århundre, på et kjøkken preget av stål, barkrakker, store vindusflater og minimalistiske detaljer. Med høye sorte støvletter og korte skjørt entrer Reny Marie G. Folgerø scenen som Nora, og setter dermed standarden for hvilken teaterforestilling man skal få oppleve. Noras tanker og dagdrømmer billedliggjøres på videoveggen gjennom hele stykket og det føles som stykket dermed får en mer publikumsvennlig karakter.
Gard Skagestads tolkning av Helmer er noe mer ubestemmelig. Mest forvirrende var Skagestads teatralske stemmebruk som på Amfiscenen skapte et lite troverdig bilde av den karriereoppofrende ektemannen. Reny Marie G. Folgerø ble derfor alt for dominerende og hadde fortjent en motspiller som var på samme plan.
Scenografisk er dette et svært spennende eksperiment, men spørsmålet blir hvorvidt Ibsens sentrale problemstillinger blir ivaretatt. For at scenografi og handling skal følge hverandre var det regissør Yngve Sundvors oppgave å gjøre Nora og Helmer troverdige i vår tid. Makronene er byttet ut med formiddagswhisky og tarantelldansen med temaer fra Moulin Rouge, men hjelper det? Selv Dr. Rank i dameklær blir både pinlig og dumt. Burde ikke forholdet til ekteparet Helmer bli satt enda mer på prøve i en så dramatisk endret scenografi?
Ideen er utrolig flott, så derfor er det ekstra synd at regi og skuespillere ikke kommer helt i mål denne gangen. Litt mer bearbeidelse og tankearbeid, og “Det vidunderligste” ville ha inntruffet!
