Danske Peter Langdal har regien når vi endelig er tilbake på Kit Kat Klub på intime Oslo Nye, som for anledningen er omgjort til en skråstilt scene der budskapet bokstavelig talt triller ned i publikums fang. Skuespillerne setter seg innledningsvis ned på scenekanten og beskuer sin samtid. Den livsfarlige leken om politikk og følelser, bedrag og likegyldighet, kan ta til. De oppsetninger vi har sett av denne musikalen de siste tyve årene har hatt nogenlunne lik oppbygning, og de samme «sjokkerende» elementer. Sjokkerende, i hermetegn, da tidene har forandret seg og verden i dag er annerledes enn når musikalen ble skapt. Eller er den det? For første gang spilles rollen som Konferansieren av en kvinne, og hvem passer bedre enn Hilde Louise Asbjørnsen? Understøttet av et briljant orkester under stødig ledelse av Simon Revholt, skaper hun magi fra første strofe. God med tekst, 
sjonglerende med diksjon og språk, deilig jazzende stemme, utrolig scenesjarm og lekent samspill med sine medspillere. Den tradisjonelle tolkningen av Cabaret settes i denne oppsetning på prøve, og det gir den ny aktualitet. Vi har kommet en steg lenger nå, hva angår kjønnsrollemønstre og frigjøring, så det er på tide å utfordre manus enda en gang. Det er Peter Langdal sin fortjeneste at det lykkes så innmari godt.
Premiere Oslo Nye Teater 9.2.2017 Cabaret Hilde Louise Asbjørnsen (Konferansieren), Ingvild Holthe Bygdnes (Sally Bowles), Lars Berge (Clifford Bradshaw), Birgitte Victoria Svendsen, Nils Ole Oftebro med fler – supplert av dansere og live orkester under ledelse av Simon Revholt, regi: Peter Langdal
I Oslo Nye sin versjon blir vi bedre kjent med Clifford Bradshaw (Lars Berge) enn vi har sett i noen annen oppsetning tidligere. Hans valg blir mer tydelig, og vi forstår mer hvorfor rollefiguren fasineres så sterkt av Sally Bowles (Ingvild Holthe Bygdnes). Hans kjærlighet trer sterkt frem, og Lars Berge gjør i sin debutrolle i Norge en fremragende rolletolkning med gnist i øynene. Samspillet med Holthe Bygdnes er svært godt, og at rollen som Sally Bowles synges på dialekt er et fantastisk bra regigrep. Hun blir vår øyensten, og vi føler sympati der andre mener vi burde vist avsky. Dessuten synger Holthe Bygdnes klokkerent. Dette er en gjennommusikalsk opplevelse, ikke bare i sin originalform, men den flørter på mange strenger underveis, fra jazzens verden til Malene Dietrich. Victoria Svensen og Nils Ole Oftebro skaper magi som det eldre forlovede paret, og de klarer å skape stort emosjonelt engasjement, før den vonde tiden kommer. Fruktoverrekkelsen er en utrolig vakker scene og sang, men denne gangen får den ekstra dimensjon på grunn av de to etablerte og gode skuespillerne.
Flere av originalmanuset sine numre, som ofte bidrar til dybde og refleksjon, har man tradisjonelt valgt å fjerne. På Oslo Nye får vi flere gjenhør som gir forestillingen en ekstra dimensjon. «Telefonsangen» og «I don’t care much» blir ofte kappet, men er gledelig tilstede her, sammen med en grufull oppdatering av «Hilser den nye tid» ved grammofonen. At omrokkeringen av numre har ført til en lettere første akt og en tyngre andre akt, liker vi veldig godt. De muntre hvilepausene i andre akt får derfor en deilig dobbel bunn. Briljant regi – rett og slett. Dessverre er ikke denne musikalen uaktuell. Verden vi i dag ser rundt oss har utfordringer som berøres alvorlig i Cabaret. Det er intenst og rått, rørende og tankevekkende.
