Premiere Chat Noir 8.9.2010. Kåre, Linn men Christian Skolmen.
med: Linn Skåber, Kåre Conradi, Christian Skolmen, regi og koreografi av Hans Marklund.
Kåre, Linn men Christian Skolmen er høstens storsatsning på Chat Noir. Tre meget etablerte entertainere på samme scene kan jo ikke gå galt. Når man i tillegg har et glitrende storband med åtte tente musikere som bakteppe er veien til suksess kort. Likevel blir dette en produksjon med så store mangler og elementære hull, at forestillingen blir liggende på bakken som en flat padde.
Først og fremst mangler forestillingen gode tekster. Det virker som et hastverksarbeid, der gode tekstforfattere som Ingrid Bjørnov, Trond Hanssen og Knut Nærum ikke har fått tilstrekkelig tid og rom til å finslipe sine tekster. Hensikten med tekstene er for et trent øye åpenbare, men evnen til å gjøre dette til gode scenenumre er fraværende. Trioen skriver også mye selv, og her går det enda mer galt. Linn Skåbers Vi danser så lett når vi sover er direkte pinlig. Håper bestemoren fra Mortensrud ikke var tilstede i salen, for dette ble klissete og svett.
Tidvis klarer trioen å hinte borti de store gode numrene. To mannfolk, omskrevet fra musikalen Cabaret, er et eksempel på et nummer som hadde fortjent bearbeidelse. Vuggeviser er forestillingens morsomste, og faktisk det eneste nummeret salen lo hjertelig av i løpet av to laaaaaange timer. Avslutningsnummeret er en skandale. Bransjefolk kan ta nummeret med et skjevt smil, men forestillingens målgruppe vil mest sannsynlig oppleve dette som et hån.
Potensial, MEN skjerpings gutter og jente!
