Dizzie Teater
Hulemannen
Med: Sven Nordin
Sven Nordins «Hulemannen» fra 2001 har nå hatt nypremiere på Dizzie-teateret i Oslo, og dermed våknet til live etter noen måneders velfortjent pause. Monologen er opprinnelig amerikansk, og det var den anerkjente komikeren Rob Becker som presenterte teksten ti år før norgespremieren. Nå har det gått noen år, både fra den amerikanske og norske premieren, og det bærer forestillingen på Dizzie preg av. Monologen har mistet sin nerve, og ting flyter på ren rutine. Det er veldig farlig, men Sven Nordin er en komiker av meget høy klasse så han drar det i land – på et vis.
Teksten er i utgangspunktet meget sterk. Alt fra nostalgiske tilbakeblikk, fra barndom via mykmanns-perioden på 70-tallet, til ekteskapets og samlivets underfundigheter. Det spilles på to ytterkanter, kanskje ikke to reelle ytterkanter – men det er kraftig morsomt stort sett hele tiden. Mannsrollen forsvares, den kvinnelige samarbeidsmodellen settes stålhardt opp mot mannens evne til forhandlinger. I det hele tatt, mye fotball og uforståelig kvinnelig bruk av pyntehåndklær.
Noen ganger treffer man spikeren midt på hodet, og det gjorde Sven Nordin i 2001. Snart fem år senere blir det litt for tamt og forestillingen fortjener nå å finne sin plass i arkivene. Og der skal den få være. Vi vil minnes en forestilling som var en suksess, og ikke en forestilling som ble utspilt. Siden det var Sven som spilte ut ballen; ja visst har cowboyene blitt homofile og gjeter sauer i stedet for store kveg nå for tiden, men samfunnet (og dermed humoren) har også endret seg de siste fem årene. Heng med, Nordin!
