Samtidskunstmuseet 10.1. – 28.3.2004
Arte povera – Samlingen i perspektiv 8
Samtidskunstmuseet har gjennom en rekke år bygget opp en anselig samling av det som karakteriseres som Arte Povera. Det er en betegnelse på en gruppe italienske kunstnere som gjorde seg bemerket i 1960-årene hvor de brøt med tradisjonelle kunstuttrykk og ønsket å bruke enkle materialer som for eksempel tre, stein, glass, metall og stoff i sine arbeider. De gjorde noe av det samme som Grotowski hadde lansert i det han kalte poor theatre, det vil si å renske det teatrale uttrykk for kostymer og rekvisitter og fremstå i en ren form.
Denne gruppen kunstnere er fortsatt aktive og markerer seg innen den kunstneriske arenaen.
Museet viser nå tilsammen tyve verk av åtte forskjellige kunstnere og arbeidene er fra 1973 til 2000. I tillegg er innlånt et arbeide av den norske kunstneren Per Barclay som i lange perioder har oppholdt seg i Italia og hvor dette kunstuttrykket har hatt påvirkning på deler av hans arbeide.
I følge museets nye direktør har museet uttalt den mest interessante og omfattende Arte Povera-samlingen utenom Italia. En del av disse arbeidene vakte omfattende diskusjon da de ble kjøpt inn, blant annet verket Image and Body av Michelangelo Pistoletto som viser et sett stoler og skap, møbler fra den gamle banken som er påført store speil og dermed skaper en konkret aktiv billeddialog med tilskuere og omgivelser.
Giovanni Anselmo har plassert en stor røff tilhugget sten, balansert med en wire som nesten bryter gjennom et av de store vinduene i museet, Verso Oltremare.
En fantasifull og ytterst elegant skulptur har Mario Merz skapt i sitt arbeid Forskyvninger/forflytninger av jorden og månen på en aksesom er et stort verk, to glassigloer med diameter henholdsvis seks og tre meter. Veggene er dels bygget opp med store tykke glassplater dristig effektfullt plassert på en metallkonstruksjon på en slik måte at det ser ut som om dette kan bryte sammen men har funnet et balansepunkt. Rundt er det plassert en rekke bunter med kvist, to til tre meter høye.
I den andre storsalen puster Per Barclays to enorme oppblåste former – 500 x 1500 – som er sydd i tynt hvitt stoff og kan gi oss assosiasjoner til fallskjermer. Disse hever og senker seg og truer med å sprenge rommet.
Mimmo Paladinos Den omringete har blitt et meget kjent verk. Han tilhørte en annen kunstnerisk gruppe som blant annet brukte mytisk stoff som inspirasjonskilde. Det viser en menneskeskikkelse omgitt av tre stiliserte dyrefigurer i en tett gruppe mot en stor søyle. Disse er laget av bronse og gir oss assosiasjoner til mere tradisjonelle skulpturgrupper. Han har også laget et arbeid som heter Nordsjøen – 200 x 240 x 40 – i dyp koboltblått med en stilisert dødningemaske og andre objekter stående ut fra billedflaten.
Allerede i trappen opp til annen etasje møter man Gilbert Zorios arbeid Uten tittel (Canoa) – 355 x 780 x 185 – som er en sakte bevegelig skulptur bestående av flere materialer som gir et markant og fantasieggende uttrykk.
I tillegg vises etsninger, fotografier og andre skulpturer samt et par videoer.
