Atanarjuat – Han som løper
regi: Zacharias Kunuk
Kanadisk 2002
Atanarjuat betyr ‘den raske løperen’ og det er hele poenget i flere dramatiske situasjoner i denne filmen. Dette er noe så sjeldent som en kanadisk film hvor man beskriver et inuitt-samfunn i Kanada i eldre tid. Det er basert på en litterær tekst med utgangspunkt i et gammelt sagn.
Vi følger en liten gruppe mennesker i flere generasjoner og får bakgrunnsstoff for hvordan Atanarjuat og hans eldre bror vokser opp. Vi får innblikk i deres dagligliv som er beintøft i isødet og alle må yte sitt for å holde sulten unna hvor alle har sine oppgaver med skarp fordeling med mennene som er jegere og famlieforsørgere og kvinnene som bearbeider skinn, lager mat og tar seg av barna og det daglige.
Vi blir også introdusert til deres tro på en type sjelevandring/gjenfødelse slik at slektninger som dør tar bolig i barnekropper. I tillegg har de et sett ritualer/besvergelser i forbindelse med tro på å skaffe seg ulike dyrs egenskaper og styrke samt videreføre høvdingstatus i gruppen.
Historien tar for seg når ondskapen og volden tar bolig hos flere av gruppemedlemmene, noe som går utover de svakere. Dette er bakgrunnen for det spente forholdet mellom Atanarjuat og hans bror og noen av deres nære slektninger. Dette forsterkes da Atanarjuat forelsker seg i en kvinne som er bortlovet til slektningen. Etter en tid hoper vanskelighetene seg opp og situasjonen tilspisses. noe som fører til en rekke dramatiske og grusomme kamper og hendelser hvor vi hele tiden får et nært bilde av hvilke ekstreme forhold de lever under.
Filmen varer i nesten tre timer og i perioder blir dette noe langdrygt. Men på den annen side medfører det at man blir tatt inn i det spesielle leveviset. Skuespillerne gir troverdige karakter og etter en tid føler man at man er i dette isødet. Det er både interessant og tankevekkende, spesielt i kontrast til vårt urbane levevis og se hvordan disse menneskene utnytter enhver mulighet i naturen til å overleve med en uhyre krevende tilvirking av klær og redskap.