Ringenes herre – atter en konge (The Lord of the Rings: The Return of the King )
Med: Elijah Wood, Seane Astin, Liv Tyler, Orlando Bloom, Cate Blanchett, Ian McKellen, Viggo Mortensen regi: Peter Jackson
Så braker det løs for den tredje og siste delen av Ringenes Herre. Allerede nå har folk ligget i kø i flere uker og gjestebesøk med noen av rolleinnehaverne har vist seg å trekke enormt med folk, så det er tydelig at her er forventningene høye og folk er engasjert.
Ringenes Herre var for noen år siden stort sett bare kjent i begrensete miljøer men interessen har de siste årene eksplodert ved filmatiseringene. Det er jo til å undre seg over at dette stoffet er blitt så enormt populært i vår tid.
Etter avslutningen av den forrige filmen – To Tårn – forlot vi de ulike hovedpersonene, alle i dramatiske nærmest livstruende situasjoner hvor de onde kreftene sto massivt imot Aragon (Viggo Mortensen), slektning og arving etter den tidligere kongen. Han og hans allierte samt hjelperne, alven Legolas og dvergen, arbeider nå hardt for å samle alle mulige folkegrupper for å slåss mot disse kreftene. Sendebud og meldinger går riker i mellom og trollmannen Gandalf er en aktiv, kraftfull og styrende medhjelper.
Vi følger de ulike troppene som samles og hvordan oppfordringen til krig blir mottatt i de forskjellige leirene. Nesten alle steder får de oppslutning, bortsett fra hos en konge som har store problemer med å bedømme den aktuelle situasjonen og er sterkt preget av sorg etter sin eldste sønns død.
Parallelt følger vi Frodo og Sam som sliter seg igjennom tøffe nesten ufremkommelige landskaper med den smiskende, slu og konspirerende Gollum som veiviser. Han har morbide planer om hvordan han skal lure Frodo og samtidig så mistro hos Frodo om Sams trofasthet og støtte i kampen om å få ringen destruert i vulkanen Mordor i den maktgale og onde Saurons rike.
Vi følger vekselsvis hvordan krigshandlingene skrider frem og Frodos kamp mot ringens stadig mektigere kraft på veien mot målet.
Det har bltt et stort epos på nesten tre og en halv time hvor mesteparten igjen dreier seg om samling til kamp og enorme slagscener med fokus både på nærkamp og detaljer og store oversiktspanoramaer. Mye av dette er både imonerende og uhyre oppfinnsomt og slående, men det blir for mye og personlig går jeg lei.
Det samme skjer med deler av Frodos og Sams slit. Noe er både spennende og det er fint fangete situasjoner hvor kameratskapet mellom Frodo og Sam får en nyansert og utdypende karakter. Men også her blir det langtekkelig.
Kampscenene brytes noe opp med visse scener og partier hvor man går inn på enkeltpersonene og deres ulike oppgjør og relasjoner. Dette kunne det vært mer av for å gi større variasjon og tyngde til flere av karakterene. Det samme kan sies om scenene med alvene som blir forsvinnende få og kortvarige.
Skuespillerprestasjonene er noe ujevne. Ian McKellen som Gandalf gjør en nyansert og kraftfull personfremstilling. Det samme gjelder Viggo Mortensen. Men han blir noe tam i enkelte partier. Sam blir spilt med stort alvor og innlevelse. Elijah Wood som Frodo har i enkelte sekvenser problemer med å formidle dybden og kraften i denne rollefiguren. Den animerte figuren Gollum er derimot strålende fremstilt med sine indre forvirrende monologer og sleske opplegg.
