Latter Aker Brygge 2.11.2006
Herborg & Hope
Herborg Kråkevik og Christine Hope, regi: Arvid Ones og Hilde Sol Erdal
Herborg Kråkevik og Christine Hope inntok torsdag kveld Latters scene på Aker Brygge med publikumssuksessen “Herborg & Hope” fra Ole Bull Scene i Bergen. Regissørene Arvid Ones og Hilde Sol Erdal har fått den vanskelige oppgaven med å holde vestlandsjentene i ørene gjennom den drøyt time lange forestillingen. Det klarer de ikke, og dermed så raser totalinntrykket mot bunnen.
Suksesser skal ikke gjentas for ofte. Da går ofte gløden og entusiasmen bort, og innenfor humorens verden er fallhøyden stor om poenger gjentas for ofte. Kråkevik og Hope sliter med et for lite persongalleri, så når en figur eller parodi treffer publikum, gjentas poengene til det kjedsommelige. De mangler rett og slett respekt for sitt publikum. Noe av det morsomste en humorist kan foreta seg er å få til en god parodi. Om den ikke lykkes helt, så kan det settes på uturskontoen, men på Latter opplever publikum serier med dårlige parodier. Da blir det trist, og stillheten i salen var flau etter enkelte av numrene.
Et godt eksempel er Herborg Kråkeviks fantastiske parodi av Sissel Kyrkjebø. Det er ikke mange komikere som har våget seg på å parodiere gullstrupen fra Bergen, men Kråkevik tar jenten på kornet! Det er helt enkelt herlig å se hvordan Kråkevik treffer spikeren, og salen gapskratter i ekstase. Det regimessige problem er da at de ikke nøyer seg med ett nummer med samme parodi. Sissel-parodien dukker opp igjen hele tre ganger i løpet av showet. Andre gangen Sissel dukker opp så smiler man (uturskontoen), men tredje rundes trylleshow er en katastrofe.
Dessverre preges også forestillingen av at Herborg Kråkevik skal ha for mye oppmerksomhet. Til tider klarer hun å være litt selvironisk, men øynene hennes skriker likevel litt for mye etter oppmerksomhet. Hennes parodi av Ingrid Bjørnov (Bye og Rønning var først ute, forresten) som har dildosex på pianokrakken er pinlig, forsøkene på å parodiere Karoline Krüger, Kari Bremnes og Silje Nergaard er også utrolig svake. Hva så med den andre jenten? Christine Hope har et herlig kroppspråk, men karakterene faller litt når stemme og tekst legges til. Hun klarer likevel å få til få til forestillingens desidert morsomste nummer, da hun parodierer Øyvor Bakke, kjent fra NRKs noe innholdsløse program “Norge i dag.”
