Det Norske Teatret 5.9.2015 Kalvø/Bjørnov: Det halve kongeriket, med: Ole G. Furuseth, Charlotte Frogner, Barek Kaminski, Pål Christian Eggen, Jonas F. Urstad, Morten Svartveit, Mareike Wang, Ingrid Jørgensen Dragland, Niklas Gundersen, Judy Nyambara Karanja, Thomas Bipin Olsen, Julie Moe Sandø, regi: Marit Moum Aune.
Plottet er delikat. Hva om HKH Kronprins Haakon ikke hadde giftet seg med HKH Kronprinsesse Mette Marit, den vakre sommerdagen i 2001? Hadde han kanskje valgt en Afro-lady av beste merke, eller kanskje en jomfruelig besteborgerlig «bærte» med plettfri vandel – eller hva om Haakon hadde valgt en gutt? Kalvø velger å legge handlingen til Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, ledet da som nå av ingen ringere enn Martin Kolberg. Lidenskapelig opptatt av revisjon, kontroll, høringer og kjærlighet – det siste en vel bevart hemmelighet.Are Kalvø sin tekst er sterk, men kunne ha blitt enda sterkere med mer revisjon, ironisk nok. Premieren ble noe lang, men det går allerede rykter om at enkelte regigrep må tas før forestillingen sitter som det velplasserte skuddet den fortjener. Musikken til Bjørnov er mesterlig. Parallellen til hennes 
tidligere meritt, musikalen om Henriette VII, er musikalsk velplassert – og hun er på mange måter Norges svar på Sondheim. Denne topptunge duoen gjør skuespillere trygge på tekst og musikk, slik at de kan bruke all sin tid til å skape sine karakterer, i denne oppsetningen med vekt på ganglag. Og midt inni kom Lasse Kolstad ned en trapp. Forvirret? Det er meningen – for dette er politisk satire på topplan. Både Jens, Erna, Jonas og Siv er hjertelig tilstede, og åpningssekvensen av andre akt er en studie i perfekt timing og glitrende karaktertolkninger. Her ser vi forskjellen på skuespillere og vilkårlig stand-up.
tidligere meritt, musikalen om Henriette VII, er musikalsk velplassert – og hun er på mange måter Norges svar på Sondheim. Denne topptunge duoen gjør skuespillere trygge på tekst og musikk, slik at de kan bruke all sin tid til å skape sine karakterer, i denne oppsetningen med vekt på ganglag. Og midt inni kom Lasse Kolstad ned en trapp. Forvirret? Det er meningen – for dette er politisk satire på topplan. Både Jens, Erna, Jonas og Siv er hjertelig tilstede, og åpningssekvensen av andre akt er en studie i perfekt timing og glitrende karaktertolkninger. Her ser vi forskjellen på skuespillere og vilkårlig stand-up.
Det Norske Teatret satser på nyskrevet norsk, og det er teaterets store styrke. Og om et år er det dags igjen når Bjørn Eidsvåg har fått frie tøyler. Høsten er rett rundt hjørnet, og halve kongeriket venter på deg på Det Norske Teateret
