Oslo Nye Teater Centralteatret 22.1.2010
Tim Firth: Kalenderpikene
Brit Elisabeth Haagensli, Birgitte Victoria Svendsen, Sibeth Hoff, Unni Evjen, Kari-Ann Grønsund, Eli Anne Linnestad, Siw Anita Andersen, Bentine Holm, Sidsel Ryen, Anders Hatlo, Ivar Nørve, Bartek Kaminski, Morten Røhrt, Regi: Simon Lay
Endelig får vi servert et teaterstykke hvor seks unge modne damer har hver sin hovedrolle. Stykkets idé og tematikk er gnistrende god, men der stopper også min begeistring for Centralteatrets oppsetning av Kalenderpikene. For det første mangler stykket en fornorsking og det krever sin mann å holde styr på dramaets egennavn. Vi skal skille Annie fra Cora, og Celia fra Jessie. I tillegg har vi alle stedsnavn og hvorfor skal stykket foregå i kvinneforening? Nei, bytt det ut med Randi, Tordis, Wenche, Solveig og Hannemor. Legg til lokale spesialiteter som Drammen, Moss og Hokksund og stykket får sjel og blir lettere fordøyelig. Og syforening eller vinklubb er vel mer vanlig enn kvinneforening for tiden? Vi vet utmerket godt at originalhistorien var slik, men vi er da i et teater? I Centralteatrets versjon går vi i surr. Når i tillegg skuespillerprestasjonene er nervøse, replikkene leses som om vi var på en leseprøve og samspillet er fraværende, blir dette ufortjent vanskelig for de flotte damene.
Stykkets nerve, kreftsykdommen, klarer ikke Anders Hatlo å få satt skikkelig på dagsorden før han må holde sin avskjedstale og dø. Her skal det hastes videre mot de lekreste nakenscener (stykkets høydepunkt) og en forferdelig upassende pause. Når den reelle spilletiden er 1 time og 40 minutter, burde stoffet vært redigert ned et kvarter og pausen sløyfet. Da hadde man fått nerve og intensitet. Nå blir andre akt flau og når Siw Anita Andersen skal ha to roller på én kveld, og når én rolle fra denne kanten føles i overkant, blir dette et virrvarr som man får en flau smak i munnen av å bivåne. Målfrid lever, og vi må leve med henne.
Til slutt et lite smil. Det er flott å se Sissel Ryen på scenen. Man blir varm i hjertet og det tiner isen et øyeblikk, men sukk hvor kaldt det ble igjen.
