Hva skjuler seg bak fasaden i de mest vellykkede familier? Oslo Nye Centralteatret har valgt den australske dramatikeren Joanna Murray-Smith sin tekst “Vrede” som sin første satsing denne høsten. Her møter vi familieoverhodet Alice (Birgitte Victoria Svendsen), en fremtredende hjerneforsker som er på trappene til å motta en prestisjetung pris. Hennes mann (Johannes Joner) har stor suksess som forfatter og Joe (Jonas Strand Gravli), sønnen i huset, høster glitrende karakterer på skolen. Vi får kikke inn i deres hjem, vel møblert og med god boltreplass for den tilsynelatende lykkelige familien. Så tagger Joe ned en moské. Motivet er glitrende skapt. Her dras en rekke etiske, politiske og moralske spørsmål opp av skuffen. Ytterste høyre settes opp mot ytterste venstre. Verdiene som familien i en årrekke har holdt høyt utfordres, og er alle familiemedlemmene så noble som først antatt?
Joanna Murray-Smith : Vrede, med: Birgitte Victoria Svendsen, Johannes Joner, Jonas Strand Gravli, Morten Røhrt, Helle Haugen, Petter Vermeli, Marte Germaine Christensen, regi: Anders T. Andersen
Birgitte Victoria Svendsen gjør nok en gang en glimrende rolle på Centralteatret. Svendsen klarer på mesterlig vis å skape et bilde av en kvinne som tviholder på de verdier hun har lært seg å like. Grumset fra fortiden er forsøkt gjemt og familielivet er polert og iskaldt. Johannes Joner er tøffelen i forholdet, og hans slentrende tilnærming er tydelig en viktig årsak til at ting har gått bra, sålangt.
Jonas Strand Gravli imponerer aller mest. I en rolle, der manus utfordrer på troverdighet, klarer Strand Gravli å gi realisme til sin karakter. Utbruddene er usedvanlig vonde og motivene rulles opp på en brutal måte, uten overspill og snarveier. Bare vondt og brutalt, fysiske uttrykk sitter sylskarpt og Strand Gravli sin diksjon er fabelaktig.
Understøttet av gode biroller, blir dette en forestilling som treffer samtiden med et brak. Det kunne blitt banalt, men “Vrede” på Centralteatret treffer innertieren.
