Chat Noir 24.10.2006
Stones in his pockets
Kåre Conradi og Øystein Røger
regi: Svein Sturla Hungnes
Tirsdag kveld hadde Kåre Conradi og Øystein Røger nypremiere på Marie Jones’ “Stones in his pockets.” Nesten fem år siden premieren på Torshovteatret har forestillingen vært spilt over 200 ganger, men har ikke mistet gnisten av den grunn. Teksten er enkel og sjarmerende, bygget opp rundt et irsk statistmiljø. Man kan enten se den som en hyllest til filmbransjen og skuespillkunstens verden, men man merker også stadige stikk til den litt kyniske, overfladiske og knalltøffe industrien der penger er viktigst og følelsene må komme i andre rekke.
Kulturspeilets utsendte så forestillingen på Torshov på premieredagen, og det slående er at Kåre Conradi og Øystein Røger koser seg like mye på scenen, da som nå. Stykket har hele 18 roller, men det er bare to skuespillere på scenen. Rollene fordeles likt og det setter publikum på en ekstra prøve. Dette er rent teater, uten kostymer og alt for mye scenografiske virkemidler. Conradi briljerer i det ene øyeblikket med sine femininiteter som “Caroline Giovanni,” for sekundet etter å være en regiassistent av ymse kaliber som ubønnhørlig skal ha statistene i sine posisjoner, for deretter å vende seg 180 grader rundt og bli en skeptisk men drømmende 12 år gammel ire. Sven Sturlas Hungnes sitt stramme regigrep fungerer godt, og Lee Otterholt skal ha ros for koreografien.
Stykket løftes i tillegg av historien. Den er vakker og har sitt dramatiske klimaks allerede når første akt slutter. Det geniale er at annen akt føles, om mulig, bedre enn første halvdel. Spillet blir tettere, sårere og vi kjenner karakterene bedre. Stigningen mot den dramatiske begravelsen er godt innstudert og fungerer meget bra. Etter syv forestillinger på ærverdige Chat Noir, skal forestillingen ut på turne. En hyggelig helaftens teaterforestilling med to av våre fremste mannlige skuespillere.
