Ibsen-festivalen 08 – Nationaltheatret Amfiscenen 3.9.
Ibsen: En folkefiende
Mads Ousdal, Ingjerd Egeberg, Mariann Hole, Per Egil Aske, Svein Scharffenberg, Erland Bakker, Jan Sælid, Christian Greger Strøm, Regissør: Runar Hodne
En folkefiende er ikke et av Ibsens mest spennende tekster. Handlingen er noe tynn og mye er overlatt til regissør og skuespillere. Regissør Runar Hodne har et vilt påfunn i årets Ibsenfestival. Han vil at skuespillerne skal danse og spille fysisk teater etter hvert som karakterene de spiller synker eller øker sin popularitet og betydning i stykkets fremdrift. La det være sagt med en gang, dette stjeler ikke fokus fra teksten og dens budskap. Det supplerer mer enn det irriterer, selv om man av og til burde ha spart litt på konfekten. Det går noen ganger på troverdigheten løs, og da er man på litt tynn is.
Mads Ousdal gjør en sterk prestasjon som Doktor Stockmann. Han har kraft og intensitet, samtidig som han er myk og følsom. Hans monolog til folket er sår og opprørsk, og Ousdal får fint frem både Stockmanns sinne og frustrasjon. Bruk av lys og skuespilleres bevegelser gjør denne scenen meget flott. Ousdals samspill med broren (Per Egil Aske) er fungerer også meget godt og Ousdals gjentagende Rehman-løft er herlig bruk av symbolikk og vitner om god tekstforståelse. Det er nettopp dette som gjør denne oppsetningen sterk. Både skuespillere og regissør kan sin Ibsen, slik at ensemblet kommuniserer godt med hverandre. Detaljene sitter godt, og da fungerer også samspillet og nerven. Resten av ensemblet gjør en god jobb, men ingen utmerker seg spesielt.
