Premiere Folketeatret 1.2.2013. Loewe: My FairLady.
Nina Hammerklev, Kåre Conradi, Dennis Storhøi, Mari Maurstad og Lise Fjeldstad, Sindre Postholm regi: Svein Sturla Hungnes og Marianne Skovly Aamodt.
Ta en fantastisk musikal, med en vakker historie og fremragende sangtekster. Engasjere landets aller beste musikalartister som med gnistrende pågangsmot gir seg i kast og presterer av første klasse. Gi unge talenter muligheten til å hospitere i et spennende miljø. Sett opp My Fair Lady på Folketeateret, suksessen bør være et faktum, MEN.
Det burde ikke vært lov. My Fair Lady på Folketeatret har glemt den viktigste ingrediensen i en musikal, nemlig musikken. Det aller meste er spilt inn på bånd, og det låter flatt og metallisk, med et klangbilde som skjærer i ørene. Musikalsk ansvarlig Atle Halstensen har flotte nye arrangementer å tilby, men har valgt å akseptere et lydbilde som bringer oss tilbake til tiden der kassettspiller var teknisk avansert. Da hjelper det ikke at musikalartistene synger LIVE. Forholdet mellom stemme og musikk blir gyselig.
Kåre Conradi er en entertainer som er skapt for rollen som Higgins. Hans scenesjarm, musikaltalent og medspilleregenskaper er forbilledlig gode. Dennis Storhøi ER Alfred Doolittle. En komedie fra første stavelse. Mari Maurstad som Mrs. Pearce er knakende morsom og Lise Fjeldstad som en glamorøs og feministisk Mrs. Higgins.
Det er derfor en stor skam å skape en forestilling som dreper vanvittig gode sceneprestasjoner på denne måten. Det er likevel en som får oss til å applaudere, tross lydbildets elendige forutsetning. Sindre Postholm har vi skrevet om før, og han bryter gjennom lydmuren med ”I den gaten du bor.” Den mannen er moden for større oppgaver.
Også Eliza Doolittle da. Nina Hammarklev gjør en fin prestasjon, men klarer ikke helt å spille godt sammen med Kåre Conradi. Det blir litt keitete og stakkato, og når det plutselig løsner med de spanske land, tror vi ikke helt på forvandlingen. Huff, dette var skuffende. Folketeatret fortjener bedre.
