I «Teaterkjeller’n» under Centralteatret skjer det viktige ting for tiden. Ei lita stor dame på 65 år. Banjo rundt halsen, enorm spilleglede, humørspreder, kulturhistorieformidler og trubadur – alle positive karakteristikker man lett kan forbinde med Kari Svendsen – still going strong etter 50 år på scenen. Denne gangen blir det ekstra viktig – denne gangen blir budskapet viktigere enn innpakningen. For rammen er strålende. «Teaterkjeller’n» sin intimitet passer både Kari og hennes fire musikere (Per Husby, Kjetil Skaslien, Edvard Askeland og Hermund Nygård), som for øvrig også gir viktige humoristiske bidrag til forestillingen, foruten å være mestere i sitt musikalske fag. Kari Svendsen er en entertainer, som er som en stor deilig syndig karamell – 100 % seg selv, og med en spredningsfaktor på latterbølgene som skaper stølhet i lattermusklene i lang lang tid. Det rotes med nummerrekkefølgen, det slites med å komme seg opp på barkrakken, kostymer går veggimellom og manus og improvisasjonen lever side og side. Man blir avslappet i slikt selskap. 100 % seg selv. 100 % tilstede. Toppkarakter her altså.
Men så til kjernen. Dette er en usedvanlig viktig historietime. Visekulturen sin betydning på samfunnsutviklingen gjennom hundrevis av år dokumenteres. Som Kari Svendsen selv sier i forestillingen; «jeg har ikke skrevet en dritt selv – verken tekst eller melodi,» men det gjør jo prestasjonen desto sterke. Tar tekstene til sitt bryst, fremføre dem med innlevelse og vidd, for deretter og gi oss klumpen i magen. Her er noe for alle. De gamle grå nikker gjenkjennende til de mange store øyeblikk som er skapt gjennom viser, og vi som tilhører generasjon «midt i livet» har så ufattelig mye å lære, av en tid der budskapet som ble fremført var så utrolig sterkt. Modige musikalske humorister sto frem, og selv ikke nazismen stanset dem. Langt fra oss som opplever livskrise om vi har tomt batteri på den såkalte smarttelefonen vår. Det er i tillegg mye melankoli her. For hva med fremtiden? Vil det finnes diamanter, som Kari Svendsen, som ønsker av hele sitt hjerte og vie livet sitt til å formidle denne fantastiske delen av vår kulturhistorie?
Dette er en forestilling som må få leve lenge, reise på turne, tas opp til kommende generasjoner av NRK og sendes i beste sendetid. En komplett forestilling, og jeg kan ikke tenke meg noen andre – i hele verden – som gjør dette bedre enn Kari Svendsen.
