Chat Noir 28.1.2006)
It’s Showtime
Kåre Conradi, Mariann Aas Hansen, Trond Lindheim
Regi og koreografi: Johan Osuldsen
Allerede før teppet går opp blir vi sjarmert i senk av entertaineren, humoristen, skuespilleren og den musikalsk begavede Kåre Conradi. Om han har italiensk, tysk, spansk eller norsk blod i årene er noe usikkert, men hans sceneutstråling får full uttelling i denne forestillingen. Det føles som om Conradi endelig får gjøre det han ønsker seg aller aller mest, nemlig å synge så teatersalen svinger og publikum tramper takten – som om alle var på et musikalsk seminar! Åpningen til Conradi er ubeskrivelig morsom og treffende. Han instruerer det feststemte publikummet hvordan man skal oppføre seg i teateret. Nødvendig for mange, og en herlig intro til det som skulle bli den strålende fortsettelsen.
Sammen med seg har Conradi sin bedre halvdel Mariann Aas Hansen, og tro ikke at hun har tenkt å stå i skyggen av sin mann. Hun parerer storheter som Billie Holliday og Doris Day med glans og fremstår som en ufattelig vakker kvinne i lekre kreasjoner signert Tomas A. Glans. De nyforlovede har tempo, glød og timing der de sprudler sammen på scenen, og har musikalske begavelser som vil nå langt. Scenografisk (Lise Christensen) fremstår Chat Noirs scene som en klassisk storbandplattform, med god plass til et 12-manns orkester og danserne Lars Jacob Holm, Tom Arild Hansen, Fredrik Boerenstam og Espen Kromvoll. God lyssetting og ekstremt bra Chat Noir lyd gjør dette til en ekte Broadway-opplevelse.
Det er en ekte storbandaften regissør og koreograf Johan Osuldsen har skapt, men blikk på musikaler, standardmelodier og popmusikk (selvfølgelig i storbandmodus) og jazzede slagere. Produsent Tor Arne Ranghus skal ha ros for å ha skapt en helaftens opplevelse uten kjedelige øyeblikk, der den ytre rammen føles veldig profesjonell. Lenge leve denne forestillingen – og ikke minst; la det bli kort tid til neste gang Conradi og Aas Hansen får gjøre noe lignende på ny!
Forestillingen er skrevet på grunnlag av en ordinær forestilling, etter en lang spilleuke med doble helgeforestillinger. Imponerende!
