Premiere Oslo Nye Teater 9.9.2005
Arthur Miller: En handelsreisendes død
Dennis Storhøi, Kim Sørensen, Lasse Valdal, Birgitte Victoria Svendsen, Mads Buer, Geir Kvarme, Ivar Nørve, Steinar Taarn Sande, Charlotte Grundt, Bentine Holm, Gard Øyen, Ina Bye-Hansen, Cathrine Bang Norum Regi: Svein Sturla Hungnes
Oslo Nye har valgt å satse på Arthur Millers “Death of a salesman,” eller “En handelsreisendes død” som den heter på norsk, denne høsten. Dennis Storhøi har nok engang fått oppgaven med å tolke hovedrollen, en rolle like krevende som hans siste store suksess som “George” i “Hvem er redd for Virginia Woolf.”
Ser vi bort fra noen overtydelige raseriutbrudd i annen akt, løser han oppgaven på en mesterlig måte. Uten å miste verken kroppskontroll eller fokus på diksjon, danner Storhøi et bilde av en mann som har valgt feil verdigrunnlag og satset alt på et innviklet nett av livsløgn og falskhet.
Regissør Svein Sturla Hugnes kunne med fordel kuttet endel overflødigheter i Millers tekst, da endel poeng gjentas alt for tydelig. Følelesen av at “Ja, vi har skjønt det nå” skal ikke oppstå i et slikt drama, og i særlig i annen akt kunne det vært kuttet noe. Det går dessverre utover intensiteten.
Dennis Storhøis prestasjon overgås denne kvelden av en sterk kvinnerolle. Det sier ikke lite, for Storhøi er en av norges beste mannlige skuespillere. Birgitte Victoria Svendsens gnistrende, følelsesladde og gripende tolkning av en kvinne som fortvilet klamerer seg til håpet, familien og kjærligheten er et mesterlig stykke teaterkunst. Det er rent og ærlig spill, uten overtydeligheter. Rollefiguren Linda, den handelsreisendes kone, er en rolle som innbyr til et sterkt kvinneportrett men er samtidig en kvinne som kan være vanskelig å tolke. Balansegangen mellom fortvilelse og kjærlighet takler Birgitte Victoria Svendsen på en genial måte.
Nevnes må også Lasse Valdal og Kim Sørensen for flotte tolkninger av familiens to sønner. Der Valdal er sjarmerende og søt jentefut, tar Sørensen det til fulle igjen i råskap og kroppskontakt. Desto sterkere blir derfor scenen mellom far og sønn, der livsløgnens kjerne avsløres. Geir Kvarme skal også ha ros for en sympatisk og passe arrogant tolkning av Charley-rollen.
