Centralteatret. Johannes Joner/Karsten Fluttu: Oslotrikken – minutt for minutt for minutt.
Birgitte Victoria Svendsen, Eli-Anne Linnestad, Anders Hatlo, Kari-Ann Grønsund, Knut Wiulsrød, Sidsel Ryen, regi: Johannes Joner.
Johannes Joner og Karsten Fullu har fått en kjempeidé! Den gode gamle blå Oslotrikken skal hylles og publikum blir anstendig møtt av trikkekonduktører når teatret ankommes. Her finner vi holdeplassarkitektur og stemplingsautomater. Inne i salen sitter vi på hver side av en diger midtgang, og på hver side av salen er det store lerret som viser utsikten fra sidevinduene. Foran på scenen finner vi et stort lerret med usikt forut. Vi er på trikkens linje 19 fra Ljabru, via Majorstuen, til Rådhusplassen.
Det begynner i velkjent stil, kjent fra ”Hurtigruten minutt for minutt.” Opptaket fra trikken er på en særdeles tåkete dag, vi ser ikke så mye. De to søstrene Karianne og Annekari Marstein (Birgitte Victoria Svendsen og Eli Anne Linnestad) er kulturguider på reisen, men det hjelper lite når manus mangler poenger. Linnestad sin konstruerte latter blir toppen av isfjellet i den desperate kamp med å bringe forestillingen videre.
Sidsel Ryen kommer på trikken på vei ned mot byen, og hun spiller rett og slett seg selv, på fabelaktig vis. Sidsel Ryens rolle er for øvrig det eneste som funker i denne forestillingen. Det kommer også på en buktaler uten buk og en musiker som både er umorsom og uten scenetekke.
Så krasjer forestillingen, da Anders Hatlo entrer trikken med en rollefigur totalt malplassert i handlingen. Det skal være en slags professor med en tidsmaskin som skal ta oss tilbake til EF-demonstrasjonen i 1972. Hvorfor vites ikke, men det hele blir verken morsomt eller spennende.
Også tidsreisen mislykkes, men vi blir ikke sjarmert av et surt musikkorps eller vafler til salgs i pausen, nei dette blir det totale tøv. Trikkereisen kommer ikke lenger enn til Bussterminalen på Grønland. Der forulykker trikken, men dessverre dør ikke rollefigurene momentant. Kjempeidéen, herrene Fullu og Joner hadde, blir regelrett torpedert. Krasj!.
