Love Actually
britisk film 2003
Hugh Grant, Martine McCutcheo, Colin Firth, Liam Neeson, Billy Bob Thornton, Emma Thompson regi: Richard Curtis
Dette er spådd å bli årets julefilm. Personlig tror jeg den vil glede folk langt ut på nyåret. Den er et oppkomme av vidd, humor og kjappe replikker og presenterer et stjernegalleri av britiske skuespillere i de fleste rollene.
Vi er i London noen uker før jul og vi presenteres for 7-8 mindre handlingsforløp som dels knyttes sammen via familiebånd, vennskap eller kjennskap slik at man opplever at det blir en samlet historie.
Hugh Grant spiller nyvalgt ugift engelsk statminister som flytter inn i Downing Street og får så absolutt sans for en av kvinnene som jobber for ham hvor en bemerkelsesverdig replikksveksling utvikles dem i mellom med påfølgende ettertanke.
Emma Thompson gir en sterkt karakteristikk av en gift kvinne med barn som oppdager at mannen mer enn flørtere med en av sine kolleger midt i den ‘lykkelige’ førjulstiden med julespill på skolen,m presanginnkjøp osv.
En mer bitter historie utvikler seg mellom to av mannens kolleger hvor kjærligheten ikke kan utvikle seg fordi hun har en bror med alvorlige pasykiske problemer som legger beslag på alle hennes tid.
I tillegg viser Liam Neeson en mann som nettopp er blitt alene med sin kones lille sønn fra et tidligere ekteskap og hvordan han i dyp sorg klarer å nærme seg den 13-årige gutten som sliter med alvorlig kjærlighetssorg og klarer å støtte ham i hans forsøk på å vinne denne unge jentas oppmerksomhet. Nyansert, finstemt spill.
I tillegg er det flere selvstendige glimt inn i variasjonen av kjærligheten mellom mennesker, smekkfull av varme, humor og overraskelser. Manusansvarlig Richard Curtis har blant annet skrevet manus til Fire bryllup og en begravelse, Black Adder og Mr. Bean og har nå også regien. Dette har han grepet med tempo, timing og schwung.
Jeg satt og lo i to timer og ti minutter. En fryd av en film som også får med seg de alvorlige undertonene!
